Hvem tar ansvar når støtten til Livsglede for Eldre forsvinner?

Når eldreomsorgen står foran store utfordringer, trenger vi å styrke samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten. Likevel foreslår regjeringen å fjerne den øremerkede støtten på 7,2 millioner kroner til Livsglede for Eldre. Hvem skal ta ansvar for arbeidet dersom finansieringen faller bort?

Gjennom mer enn 20 år har Livsglede for Eldre bygget opp fungerende landsdekkende nettverk, solide strukturer og omfattende kompetanses og erfaring. Vi er 11 ansatte som følger opp arbeid i 270 kommuner. Sammen med lokalsamfunn over hele landet bidrar vi til langt over én million frivillighetstimer årlig.

Vi samarbeider med 644 livsgledebarnehager og 274 livsgledeskoler, og har gjennom årene samarbeidet med over 200 sykehjem.

Bak tallene finnes møter som betyr noe. Et barn som kommer på besøk. En skoleelev som tar seg tid til en samtale. En frivillig som gjør det mulig å komme seg ut i frisk luft. For eldre mennesker kan slike møter være det de gleder seg til gjennom en hel uke.

Disse møtene trenger noen som legger til rette, knytter mennesker sammen og følger opp samarbeidet over tid. Det er en sentral del av arbeidet vårt.

Frivillighet trenger oppfølging

Det er lett å snakke varmt om frivilligheten. Skal den bli et stabilt og meningsfullt tilbud, må den også få rammer som gjør det mulig å bidra.

Et samarbeid mellom et sykehjem, en barnehage, en skole og frivillige må etableres og følges opp. Aktiviteter må tilpasses de eldres ønsker og behov. Ansatte og frivillige trenger veiledning, og samarbeidet må kunne fortsette også når kontaktpersoner slutter eller nye ledere kommer til.

Dette krever fagkompetanse, organisering og kontinuitet. Gjennom våre konsepter hjelper vi kommunene med å gjøre aktivitet, fellesskap og personsentrert omsorg til en del av hverdagen.

Våre 11 ansatte støtter et nettverk som utløser en innsats langt større enn vi kunne skapt alene. Derfor må verdien av tilskuddet vurderes ut fra alt arbeidet det bidrar til å gjøre mulig.

Hvem skal overta ansvaret?

Når regjeringen foreslår å fjerne den øremerkede støtten, må den også svare på hva som skal skje med oppfølgingen av dette nettverket.

Kommunene står allerede i en krevende situasjon med presset økonomi og mangel på ansatte. Hvilken kapasitet har de til å overta arbeidet vi i dag hjelper dem med? Hvem skal sikre kontinuiteten i samarbeidet og støtte dem som ønsker å bidra?

Oppgavene forsvinner ikke selv om finansieringen gjør det. Behovet for aktivitet, fellesskap og meningsfulle hverdager består.

Frivilligheten skal være et supplement til de offentlige tjenestene. Nettopp derfor trenger vi et godt samarbeid mellom fagfolk, frivillige og lokalsamfunn. Vi bidrar med kompetansen og strukturene som gjør dette samarbeidet lettere å få til og mulig å opprettholde.

Vi trenger det som allerede fungerer

Vi blir flere eldre, og presset på helse- og omsorgstjenestene vil øke. I møte med en varslet krise i eldreomsorgen trenger vi å ta vare på fagmiljøene og samarbeidsformene som allerede bidrar til løsninger.

Dette er ikke tiden for å svekke et arbeid som er bygget opp gjennom mer enn 20 år. Når behovene vokser, trenger vi denne kompetansen, erfaringen og evnen til å mobilisere lokalsamfunn mer enn noen gang.

Nettverk og tillit tar tid å bygge. De kan ikke uten videre settes på pause og gjenopprettes når behovet blir enda større. Mister vi fagkompetanse og etablerte relasjoner nå, risikerer vi å måtte bruke både tid og ressurser på å bygge opp igjen det vi allerede har.

For eldre som venter på et besøk eller en aktivitet, handler dette om hverdagen deres her og nå.

Stortinget kan sikre videreføringen

Vi har forståelse for at politikerne må prioritere. Men en ansvarlig prioritering må også ta hensyn til hva som står i fare for å gå tapt.

For 7,2 millioner kroner bidrar staten til faglig oppfølging, samarbeid i 270 kommuner og et landsdekkende nettverk som skaper aktivitet og fellesskap for eldre. Det bør veie tungt når Stortinget skal behandle budsjettet.

Vi ber Stortinget videreføre den øremerkede støtten til Livsglede for Eldre og sikre langsiktige, forutsigbare rammer for arbeidet.

Skal vi møte fremtidens omsorgsbehov, må vi gjøre det mulig for flere å bidra. Da må vi også ta vare på dem som får samarbeidet til å fungere.