Ikke kutt i en god oppvekst!

Hva slags lokalsamfunn ønsker vi å være?

For meg er svaret enkelt: Et samfunn der alle barn og ungdom opplever tilhørighet og trygghet – fra barnehage til skole og videre i livet.

Derfor blir jeg urolig når oppvekst settes opp mot helse i budsjettdiskusjoner. Som om vi kan styrke det ene ved å svekke det andre. Slik fungerer det ikke.

Oppvekst er forebygging. Oppvekst er grunnmuren i god helse. Vi har ikke råd til å bygge ned barnehage og skole i årene som kommer. Tvert imot.

Tidlig innsats krever prioriteringer

Vi snakker ofte om tidlig innsats Men det forutsetter at vi faktisk har folk og kompetanse tilgjengelig. Da må det prioriteres, over noe annet.

I dag vet vi at vi mangler blant annet familieterapeut, helsesykepleiere og lærere. Samtidig ser vi en utvikling med økende utenforskap og flere barn som opplever manglende mestring i skolehverdagen.

Det gjøres en sterk og viktig innsats hver dag i barnehager, skoler og i SFO i Nærøysund. Den må vi bygge videre på – med bedre samhandling, riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser.

Som lokalpolitiker bestemmer man ikke detaljene, men for å legge de riktige rammene trenger vi konstruktive tilbakemeldinger. Det opplever jeg og få. Takk!

En skole der flere lykkes

Ikke alle lærer best på samme måte. Derfor er jeg positiv til at vi nå ønsker å prøve ut valgfag på 5.–7. trinn.

En mer praktisk og variert skolehverdag kan gjøre en stor forskjell for motivasjon og mestring. For noen elever er det nettopp her de finner sin inngang til læring.

Men vi må være ærlige: Skal vi utvikle skolen, må vi også være villige til å prioritere den.

Både barnehage og SFO er også en viktig del av barnas oppvekst. Her skapes vennskap, mestring og læring gjennom lek. Lek er en arena der barn virkelig får utviklet seg positivt – og det må vi verdsette mer og utvikle videre.

Alle barn betyr alle barn – også i Nærøysund

Når vi sier “alle barn”, må vi mene det. Vi har mange barn og unge i vår kommune som lever med utfordringer hjemme – knyttet til psykisk uhelse, rus eller høyt konfliktnivå i familien. Dette melder barnevernet og er noe vi må ta inn over oss, når vi vurderer å kutte mer i oppvekst. Vi vet også at en økende andel barn og unge strever med egen psykisk helse og opplevelse av utenforskap.

I tillegg har vi barn som trenger ekstra tilrettelegging for å få en god skolehverdag. Det krever mer ressurser – hos PPT, i barnehagene, hos ergoterapeuter, i skolen og i fritidsaktiviteter.

Vi vet at barn er forskjellige – og at det er styrken i samfunnet med mangfold. Alle barn har verdi, og alle har et potensial som kan utvikles – men ikke nødvendigvis på samme måte eller i samme tempo.

Forskning viser at norske klasserom i dag er mer mangfoldige enn før, både når det gjelder bakgrunn, forutsetninger og behov. Samtidig vet vi at opplevelsen av tilhørighet ikke kommer av seg selv – den må skapes gjennom bevisst arbeid og samarbeid. .

I dag har vi mer kunnskap enn før, blant annet om ADHD, autisme og psykisk helse. Det gir oss bedre forutsetninger for å forstå hva som skal til for at flere barn opplever mestring og tilhørighet.

Men kunnskap alene er ikke nok. Det krever tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse og tid til å følge opp den enkelte elev i praksis. Uten dette blir gode intensjoner vanskelig å gjennomføre i en travel skolehverdag.

Hvis vi ikke klarer å omsette kunnskap til handling, vet vi at konsekvensene kan bli store – både for den enkelte og for samfunnet.

En skole med rom for variasjon – i praksis

En elev med ADHD kan oppleve en lang skoledag med mye stillesitting som uoverkommelig. En elev med autisme kan bli overveldet av støy og uforutsigbarhet.

Dette er ikke unntak – det er en del av hverdagen i skolen. Da må vi ha rom for variasjon. For praktiske oppgaver, for pauser, for tilrettelegging. Og i noen tilfeller egne tilbud. Ved Rørvik skole har vi allerede sett gode eksempler på dette gjennom alternativ opplæring i ungdomsskolen. Her får elever som strever i den ordinære skolehverdagen et mer tilpasset tilbud, med tettere oppfølging og større rom for mestring.

Dette er et tilbud jeg mener vi må styrke videre. I tillegg må vi styrke satsing på faglige arenaer – som Newton-rom.

Gjennom Utvalg for folk får lokalpolitikere også anledning til å komme tettere på hverdagen i skolene våre. Det gir mulighet til å se, lytte og ta med seg tydelige tilbakemeldinger fra ansatte som står i dette hver dag – og det gir et viktig grunnlag for de prioriteringene vi skal gjøre. Takk for at dere deler. Jeg lytter.

Våre barnehager – vårt felles ansvar

Vi har gode barnehager i Nærøysund. Både private og kommunale.

Samtidig vet vi at det har vært uenigheter og krevende prosesser, blant annet knyttet til rammevilkår og samarbeid. Det er ikke unikt for vår kommune, men det gjør det ikke mindre viktig å ta tak i.

For barna spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagen. De trenger trygge voksne, god kvalitet og riktig oppfølging. Derfor må vi finne en bedre vei videre – gjennom åpen og ærlig dialog, tydelige forventninger og et felles mål om kvalitet i tilbudet.

Vi må også sikre at alle barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp faktisk får det – uavhengig av hvilken barnehage de går i.

Rekruttering og kapasitet

Akkurat nå lyses det ut flere lærerstillinger i kommunen. Jeg håper vi lykkes med å rekruttere både lærere, men også assistenter og andre viktige ressurser som er avgjørende i skolehverdagen. For det er nettopp samspillet mellom ulike yrkesgrupper som gir elevene best oppfølging.

Samtidig må vi jobbe videre med å utvikle sterke fagmiljøer som gjør at folk ønsker å bli værende over tid.

Bedre samhandling rundt barna

Jeg er glad for at det jobbes med BTI (Bedre tverrfaglig innsats) og stafettlogg i kommunen.

Ifølge Utdanningsdirektoratet handler BTI om å sikre tidlig innsats gjennom bedre samarbeid mellom tjenester, tydelig ansvarsfordeling og systematisk oppfølging av barn og familier. Stafettloggen er et konkret verktøy som gjør det mulig å følge opp tiltak over tid og sørge for at informasjon ikke faller mellom ulike instanser.

Dette er avgjørende for å lykkes med tidlig innsats i praksis – ikke bare i planer og strategier.

Når barnehage, skole, SFO, helse og andre tjenester jobber tettere sammen, øker sjansen for at vi oppdager utfordringer tidlig og setter inn riktige tiltak raskt.

Min motivasjon

Jeg jobber med organisasjonsutvikling, endringsledelse og strategisk ledelse i privat næringsliv. Der er det en selvfølge at vi investerer i det som gir langsiktig effekt.

Det samme perspektivet trenger vi i utviklingen av lokalsamfunnet vårt.

Snart skal jeg ta stilling til om jeg ønsker å fortsette i lokalpolitikken. Hvis jeg gjør det, er dette min viktigste sak: Å styrke oppvekst i Nærøysund.

Og uansett håper jeg flere vil engasjere seg. Vi trenger flere stemmer som vil være med å utvikle kommunen videre.

Det handler om om én ting:

At alle barn i Nærøysund skal få en oppvekst som gir dem mulighet til å mestre livet sitt.