Jeg personlig tror at vi som er voksne må bli flinkere til å være gode forbilder

I et leserbrev stiller ungdomsrådet i Nærøysund spørsmål til alle ordførerkandidater om hva vi har tenkt å gjøre for å forhindre mobbing. Det er et veldig godt spørsmål, men også et veldig vanskelig spørsmål siden det ikke finnes en enkel fasit på dette området.

Jeg ønsker først og fremst at vi skal videreføre de tiltakene mot barn og unge som FrP, sammen med resten av flertallet, har iverksatt siden vi ble Nærøysund kommune. Vi har etablert ‘Drive-klubber’ som er et tilbud for ungdom som risikerer å havne i utenforskap, eller som har andre utfordringer. Vi har fritidskort som gjør at alle kan få delta på fritidsaktiviteter, uansett økonomisk situasjon. Vi har styrket kulturskolen, noe som gjør at veldig mange barn får delta i et inkluderende felleskap der. Vi har sikret gratis leie av idrettshaller for barn og unge. Vi har BUA som låner ut fritidsutstyr gratis. Vi holder på å etablere møteplasser for ungdom på Kolvereid og på Rørvik. Og vi har ansatt en ungdomsarbeider som skal jobbe direkte opp mot ungdommene.

Samtidig så tror jeg at det er viktig at vi har ansatte med rett kompetanse i skolene. Der vil Nærøysund sin plan «Strategi for kompetanse», som er under utarbeidelse og som forhåpentligvis blir vedtatt til høsten, hjelpe på. Det samme med den nye temaplan for arbeidsgiverpolitikk.

En annen ting jeg tror vi må gjøre er å fortsette og samarbeide godt med ungdomsrådet. Vi har mange fantastisk flinke ungdommer i Nærøysund som vi politikere må lytte til i saker som gjelder barn og unge, for de vet mye bedre enn oss hvor skoen trykker.

Jeg personlig tror også at vi som er voksne må bli flinkere til å være gode forbilder. Som politiker får jeg til stadighet ufine kommentarer i sosiale media eller på melding. Ofte et språkbruk som ingen ville brukt ansikt til ansikt, men i sosiale media er det liksom greit. Hvilket eksempel er man for barn og unge når man holder på slik?

Jeg tror det er viktig at vi alle bryr oss og sier ifra om noen mobber, enten vi ser det blant voksne eller blant barn, for samfunnet henger sammen.

Jeg tror også på at dette må jobbes mot mobbing fra barnehagen og videre gjennom hele grunnskolen. Dette må innprentes på de fleste arenaer. Jeg tror også at det kan være en ide å spørre politiet om hjelp til å forklare for de største barna i barnehagen og videre, inn i gjennom hele grunnskolen, forskjellen på rett og galt og samtidig hvilke konsekvenser dette kan medføre videre i livet. Politiet vil jeg tro ønsker det samme, samtidig som effekten av å se uniformerte betjenter og konstabler være der å forklare ting, kan oppleves som viktig. Jeg tror derfor barn og unge kan huske den «litt skumle først – veldig snill etterpå» politipersonen videre i livet.

Videre vil jeg også at idrettslag i kommunen skal ta tak i mobbing. La gutten på 8 år, som kalte en motspiller for en idiot, se på kampen fra sidelinja, selv om det er den viktigste spilleren de har på laget. La jenta på 10 år, som kalte medspilleren sin for treig og tykk, sitte på tribunen under stafetten på svømmestevnet, selv om jenta er ankerjenta på laget.

Som sagt innledningsvis er dette ett veldig vanskelig spørsmål. Jeg fortalte også hva kommunen har utrettet så langt, at det kommer en strategi for kompetanseheving og en temaplan for arbeidsgiverpolitikk. Men er dette nok? Nei, mobbing finnes dessverre i så utrolig mange måter. Det er alt fra bare ett blikk til fysisk vold. Det er ett gigantisk tema.

Til alle barn og unge vil jeg si; ta vare på hverandre og alle du har noe til felles med, om det er i samme klasse, på samme skole, om det er på fotballaget eller er motspiller fra en annen klubb i kommunen. Prøv også å se med andre barn og unges øyne og sett deg inn i hvordan dette kan oppleves. Bare toneleie du prater i kan oppleves som nedlatende, dømmende og dermed som mobbing. Prøv å hilse på gutten som ikke kunne stave «interessant». Kanskje er han ikke dum, som du først tenkte og viste litt med kroppsspråket ditt. Kanskje er det en potensiell bestevenn eller kjæreste du ikke har kontaktet og gitt en sjanse, bare på grunn av ordet.

Så en liten oppfordring til slutt til de voksne: bli med i Natteravnene!

Jeg hjalp til som vakt under Rørvik dagene og det var mange barn og unge i gatene om kvelden. Fin og flott ungdom som hadde det gøy og koste seg. Jeg liker at barn og unge koser seg, men jeg ser veldig nytten av at det på slike kvelder er noen voksne som går seg en tur i gatene. Ofte når man som voksen er på slike arrangementer, enten som vakt eller Natteravn, så kommer det barn og unge for å snakke om ting som opptar dem, eller sier ifra om at noen trenger hjelp med noe.

Det er utrolig givende og hyggelig å være med på slike kvelder, samtidig som det skaper trygghet for de unge. Så det er en vinn-vinn-situasjon.