Julen setter fellesskapet på prøve

Julen nærmer seg. Den kommer uansett – til fattig og rik, til den som har penger på kontoen, også til de som opplever det evige jaget å få endene til å møtes. Dette kan for mange oppleves at de mister troen på framtiden. Skal vi kanskje avlyse hele høytiden for å slippe diskusjoner og dårlig samvittighet? Eller skal vi holde fast ved det som binder oss sammen – tradisjonene, sangene, fellesskapet og den enkle og gode gleden over å være til?

«Deilig er jorden» har vi sunget i generasjoner. Den er mer enn en julesang, den er en del av vår felles arv. Julegudstjenesten er også en urgammel skikk, et rom for stillhet og refleksjon midt i en travel tid. Likevel opplever jeg at min barnetro blir stemplet som en styggedom, som om en time i kirken med klassekamerater skulle være farlig for et barnesinn. Jeg vil ikke tro det. Tvert imot er det en del av vår kulturarv, et fellesskap som ikke skader, men kan gi varme og tilhørighet.

Men julen er ikke bare tradisjon og tro. Den er også en tid der kontrastene blir tydelige. Mens mange samles rundt peisen, nyter god mat og venter på gaver, lever andre i fattigdom. H.C. Andersens fortelling om «Piken med svovelstikkene» minner oss om dette: den barføtte jenta som frøs i vinterkulden, redd for å gå hjem til en voldelig far, og som tente fyrstikk etter fyrstikk for å holde varmen. Til slutt strakte hun armene mot himmelen og fant fred hos Gud. Eventyret er gammelt, men budskapet er brennende aktuelt. For også i dag finnes det mange barn og voksne som lever i kulde, sult og frykt.

Forskjellene blir tydeligere når kulden setter inn, når strømprisene skyter i været, når maten blir dyrere og rentene tynger. Mange får økonomien ødelagt, og julen blir en tid for bekymring snarere enn glede. Vi ser køene utenfor fattighusene vokse, og vi ser mennesker som mister håpet. Dersom politikere og samfunn virkelig mener alvor med ord om nestekjærlighet, inkludering og respekt, må det vises i handling. Da kunne køene vært kortere, og flere fått hjelp. Det er ikke nok å tale varmt om verdier – de må leves ut i praktisk politikk og konkret solidaritet.

Julen er en eldgammel tradisjon, også her hos oss. Den handler om tro, håp og fellesskap – men også om ansvar. Kanskje møter du «Piken med svovelstikkene» denne julen, i form av et menneske som trenger din hånd. Kanskje er det din tur til å vise giverglede og toleranse. Da vil du kjenne den virkelige varmen i hjertet – den som ikke kommer fra peisen, men fra nestekjærligheten.

Så om dette ikke er nok kommer media som mener at skattelistene er «etterlengtet» stoff av sine lesere, som forteller om hvor mye alle tjener de som sitter øverst ved bordet. Her tror jeg at de bommer kolossalt, leserne er mere opptatt over hva som skjer i en urolig verden også her hjemme i vanskelige økonomiske tider eller hva naboen tjener – slutt med dette våset!

Vi kan ikke avlyse julen dere. Vi kan heller ikke avlyse forskjellene. Men vi kan velge å møte dem med åpenhet, medmenneskelighet og vilje til handling. Julen er fellesskapets prøve. Består vi den, blir den ikke bare en høytid for tradisjon og tro – men en tid der vi faktisk gjør en forskjell.