Kanskje skal vi i det nye året prøve å «blåse støvet» av begrepet etikk, og vanlig folkeskikk?

Det siste års repeterende oppslag i mediene om folkevalgte som ikke forstår sin rolle skremmer meg, jeg har en fornemmelse om at de fullstendig har glemt at de ved å ta på seg ulike poster/verv også automatisk tar på seg en rolle som rollemodell og bør være forbilde til etterfølgelse. Alle kan ta feil, men hyppighet og alvorlighetsgrad har sprengt alle grenser dette året.

Habilitetsspørsmål har vært en gjenganger, til og med barnelærdommens 7ende bud brytes i beste sendetid. Mange med meg blir lurer på hva som skjer, og hvordan dette er mulig og hvordan dette skal gå! Har vi valgt inn de rette for å styre landet vi er så glade i?

Det føles som den «vanlige borger» har mer vett og moral, enn de som florer på skjermen og mediene. Hvorfor i all verden har det blitt slik, lurer jeg på og sikkert andre med meg? Jeg har da levd noen år, men kan ikke huske en slik kaskade av alvorlige avsløringer på så kort tid. Jeg er klar over at vi lever i en langt mer åpen verden, der all informasjon flyter lett og er lett tilgjengelig for alle. Alle kan ytre seg på ulike plattformer, og er sine egne redaktører med vekslende resultat og med eget ansvar for det de skriver. Ytringsfrihet er et av demokratiets viktigste grunnstener, bør vi ikke verne om demokratiet? Det er etter mitt syn to sider ved dette som ved alt annet, en av de negative sidene er når ytringene går direkte på enkeltpersoner med sjikane og trusler. Dette tjener ingen sak, og slett ikke saken ytringen er ment tjene. Det «tipper» fort over fra å være en demokratisk måte å ytre seg på til å bli det motsatte.

En viktig positiv side ved tilbakemeldinger og synspunkter, er at det finnes et engasjement blant befolkningen. Det verste som kan inntreffe i en befolkning eller i en organisasjon/bedrift er likegyldighet. Det kan være et tegn på at noen har følt seg oversett, og følelsen av egen verdi og medbestemmelse er lite til stede eller fraværende. Dette kan føre til lite engasjement, og kan være grobunn for store frustrasjoner som hindrer utvikling og kreativitet og ikke minst rekrutering som vi er avhengig av i mange yrker..

Alle disse reaksjonsmønstrene skulle være kjent stoff for de godt skolerte folkevalgte skulle man tro?

I min barndom var det søkelys på noe som de den gang kalte å ha «vanlig folkeskikk» i alle sammenhenger. Om man har lært noe positivt om dette får andre avgjøre. Det var et egentlig et «sett av regler/retningslinjer/formaninger som ble lært i hjemmet» som skulle regulere hvordan man burde oppføre seg mot sine nærmeste og samfunnet. Jeg vet ikke om alle idealene som ble formanet, var av det riktige slaget og pedagogisk riktig, sett i dagens lys. De fleste reglene var av det gode slaget, og skapte gode normer som sitter i kroppen den dag i dag.

I dag kan vi kalle disse retningslinjene for etikk og gjerne normer. Mange organisasjoner og yrkesgrupper har sine egne etiske retningslinjer som skal være en veileder for refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Kanskje skal vi i det nye året prøve å «blåse støvet» av begrepet etikk, og vanlig folkeskikk. Sette oss sammen og reflektere rundt temaene, og prøve og sette en ny og berettiget kurs for fremtiden?

Vi har en stor utfordring foran oss i fremtiden, det er å ta vare på humankapitalen (den menneskelig resurs) i samfunnet vårt. Hete temaer nå er omstilling, ny dyrtid med høye renter og søkelys på et pågående grønt skifte. Det blir stadig færre som er yrkesaktiv og dessverre oppleves mye utenforskap i samfunnet av unge som ikke føler at de presterer og føler seg lite sett.

Her er det ikke snakk om renter og avkastning, men forvaltningen av humankapitalen, det handler i stor grad om å se folk for den de er, og den ressursen de er og kan være.

For å bli troverdig overfor fremtidig arbeidskraft, ikke minst eksisterende arbeidskraft, er det og opptre etisk troverdig et meget sterkt virkemiddel for å dra nytte av mennesker som arbeidskraft og ressurs. Vi står over for et inntog av kunstig intelligens (KI, velferdsteknologi) i samfunnet, det er et hjelpemiddel som har kommet for å bli og skal hjelpe oss i å løse oppgaver. For at det skal bli det hjelpemidlet vi ønsker, kreves en klar holdning til regulering og bruken av hjelpemidlet opp imot den menneskelig faktor. Etisk refleksjon er avgjørende for suksess, ellers kan teknologiens utviklingstempo trumfe de menneskelige verdier og behov.

Fra min sykepleieutdanning, var etikk et viktig moment som skulle være med i alle betraktninger/vurderinger. Reflekteres det nokk og systematisk i yrkesutøvelsen i dag, i alle yrker?

Jeg tror vinneren av «ung arbeidskrafts gunst», er de som har et berettiget søkelys på etikk i yrkesutøvelsen, sett sammen med teknologiens fremmarsj. Dette skaper et ekte engasjement og følelse av medbestemmelse og arbeidskraft med gode verdier.

Jeg tror Statsministeren, og andre ledere i det offentlige/private bør løfte frem etikk for sine ansatte, og sette av berettiget tid til å reflektere rundt etiske utfordringer. Det kan ha bedre avkastning enn de beste aksjetips. Det er jo interessant å lære av hverandres erfaringer og opplevelse igjennom bruken av etisk refleksjon, samtidig styrker det følelsen av å være medbestemmende, og er en viktig sten i den demokratiske «grunnmuren».

Ha en fredfull jul og et riktig godt nytt år