Kanskje var det en ide at strømmen ble produsert der hvor den behøves og forbrukes?

Etter min mening kommer vindmøller uansett. Hvis det ikke blir en plan for å produsere strøm med fornybar energi også i vår kommune kan det gå på samme måten som med kommunesammenslåinga: Regjeringa bestemmer til slutt.

For i 2026 eller 2027 kommer det til å bli klart at Norge ikke kommer til å rekke klimamålene. Da blir det hastverk med å sette i gang noe. Og da kan det godt gå over hodene våre. Men nå er det fortsatt en sjanse å styre litt selv hvordan det skal bli. Det er i hovedsak energibehovet til næringen som fører til underskudd av energi.

På Blå Konferanse i fjor ble det sagt av noen aktører at næringa bryr seg ikke om det grønne skifte, fordi det er ikke nok lønnsomhet i det. Det kan stemme på kort sikt, men det er vel på tide å tenke langsiktig.

Kanskje var det en ide at strømmen produsertes der hvor den behøves og forbrukes? Det går an å sette vindmøller direkte i næringsparkene. Der er naturen uansett rasert og ødelagt. Det passer f.eks. sikkert 5-8 vindmøller på Kråkøya, 2-4 på matmortura osv.Eller går det an at oppdrettsnæring viser engasjement og begynner å produsere strøm på fôringsflåter og merdene? Små vindmøller med en kapasitet fra 5-10 kw kan passe bra.

Og så finnes det andre muligheter til produksjon av fornybar energi, som blir dessverre lite diskutert. På store næringsbygg kan det plasseres solceller. Kommunen kan bidra med sin del med solceller og kanskje noen små vindmøller på kommunebygninger.

På Orkneyøene ble det også satset på tidevannskraftverk. Energien fra havet har Norge god tilgang til.

Kanskje er det for oss alle lettere å akseptere nye tiltak til energiproduksjon, når man får oppleve at

det kan bli aktiviteter i området uten at det ødelegger (mer) norsk natur. (Vi klager lite over næringsparker og veier som blir bygd til ulempe for naturen...)

Etter min mening er hovedproblemet at næring er nødt til å vokse bestandig. Uten vekst kommer hele systemet til å kollabere. Men vi merker gjennom klimaforandringer at veksten ikke kan være grenseløst. Vi kan altså bare håpe at det ikke er for seint til å finne en ny måte hvordan samfunnet kan fungere før vi ødelegger mer natur og vår livsgrundlaget for framtiden.

Et grønt skifte, tar man det alvorlig og ikke bare bedriver «grønnvasking», er det en reell mulighet.