Kjære Nærøysund - Vi trenger en prat

Jeg leste innlegget om Kolvereiddagene og innleggene rundt Namsosmartnan, og kjenner meg godt igjen i mye av det som blir skrevet.

Samtidig har jeg lyst til å stille et spørsmål tilbake til dere som bor i Nærøysund.

Hva skal til for at dere kommer ut?

Ikke bare på Henrys, men på konserter, arrangementer, festivaler, quizkvelder og andre møteplasser.

Vi har nå hatt åpent siden oktober 2022. Det har vært en fantastisk reise, men også en knalltøff reise.

2025 var et kjempeår for oss. I 2026 har vi så langt gått med underskudd i fire av seks måneder. Noen kvelder er det fullt hus og fantastisk stemning. Andre kvelder står ansatte klare til å ta imot gjester som aldri kommer.

Og det gjør det vanskelig.

Jeg skulle gjerne hatt åpent flere dager i uka. Jeg skulle gjerne hatt flere konserter. Flere ansatte. Lengre åpningstider. Enda flere aktiviteter.

Men når folk uteblir, går ikke regnestykket opp.

Samtidig ønsker jeg å takke alle dere som faktisk bruker oss.

Dere som kommer på quiz.

Dere som kommer for å spise.

Dere som kommer for å se fotball.

Dere som kommer innom for en prat.

Dere som tar med venner eller familie.

Dere betyr mer enn dere kanskje tror.

Mange tenker nok at Henrys handler om fest og alkohol. Men de beste kveldene våre starter ofte lenge før det.

Når noen sitter med en burger og ser kamp.

Når venner samles rundt et brettspill.

Når noen kommer innom for en alkoholfri drink.

Når man kan sitte og prate litt med bartenderen før det blir travelt.

Det er egentlig det vi prøver å skape. En møteplass.

Vi har masse alkoholfrie alternativer, og ønsker gjerne å utvide det enda mer. Man trenger ikke drikke seg full for å komme til oss.

Det jeg også håper folk ser, er alt arbeidet som ligger bak.

Quizmasterne våre bruker mye av fritiden sin på å lage quiz hver eneste uke.

Musikere og artister reiser langt for å komme hit.

Ansatte møter på jobb og gjør sitt beste for at gjestene skal ha en god opplevelse.

Og jeg som driver stedet prøver hver eneste dag å få kabalen til å gå opp.

For min egen del har dette kostet mye. Ikke bare penger.

Tid.

Krefter.

Vennskap.

Kjærlighet.

Jeg møtte veggen i oktober i fjor, og jobber fortsatt med å komme meg videre. Men jeg står fortsatt her fordi jeg tror Rørvik trenger møteplasser. Fordi jeg tror det er viktig at det skjer ting her.

Vi har fortsatt mye å forbedre på Henrys. Det vet jeg.

Men vi trenger også hjelp fra dere.

Så jeg spør oppriktig:

Hva kan vi gjøre bedre?

Hva skal til for at dere kommer oftere ut?

Hva ønsker dere å oppleve i Nærøysund?

For vi ønsker å være her i mange år til.

Men vi klarer det ikke alene.