Kjendishysteriet vi selv har skapt

Jeg ser innimellom i sosiale media at mange er oppgitte og trøtte av alle TV-programmene med norske kjendiser. Norge er et lite land, og det er begrenset hvor mange kjendiser vi kan trylle fram. Nå er ikke jeg blant de ivrigste til å dyrke eller lese om kjendiser som skuespillere, musikere eller programledere. Unntaket er kjente idrettsfolk. Likevel kjenner jeg meg sånn noenlunde oppdatert på det media skriver om. Men jeg må stadig oftere google for å finne ut hva den og den «kjendisen» egentlig er kjent for.

Jo da, jeg innrømmer at jeg ser på noen av disse programmene - rett og slett fordi vi selvsagt bare har én TV. I et par år med korona er da også fjernsynsskjermen blitt et alternativ til besøk og uteaktiviteter. Og med to personer i husstanden må vi «deale» på programpostene. Jeg bytter mer enn gjerne bort «Farmen kjendis» mot en dokumentar om Alexander L. Kielland eller lignende. Likevel venter jeg og samler heller noen bonuspoeng hos fruen til det kommer en landskamp i fotball eller RBK-kamp jeg ønsker å se.

Jeg støtter imidlertid frustrasjonen over at vi dynges ned med kjendis-TV. Og ja, det går an å slå av apparatet eller skifte kanal. Men for det første må vi la oss underholde av noe under en pandemi, og for det andre er det lite hjelp i å skifte kanal når det er samme type program over alt. Samtidig er det et faktum at antall kjendisprogram har eksplodert de siste årene. En undersøkelse fra NRK viste at det i 2010 var seks program av denne typen, mens vi nå har passert 30. I samme sjekk kom det som eksempel fram at én enkelt norsk kjendis var med i fem forskjellige kjendisprogram i løpet av samme uke!

Jeg gikk inn på nettet og så gjennom programoversikter selv. Noen poster hadde jeg sett selv, ellers fant jeg ut fra avisomtaler følgende kjendisprogram (jeg fant tydeligvis ikke alle): «4-stjernes middag», «Farmen kjendis», «Torpet kjendis», «71 grader nord kjendis», «Kjendis-VM», «Huskestue», «Helt Harald», «Alle mot alle», «Maskorama», «Kompani Lauritzen», «Stjernekamp», «Sløsesjokket», «God kveld Norge», «Tidsbonanza», «Nytt på nytt», «Beat for Beat», «Skal vi danse», «Mesternes mester», «Huskestue», «Brille», «16 Weeks of hell», «Familiens ære», «Landskamp», «Fangene på fortet», «Casa Numme», pluss et par program om å rydde i økonomi og klesskap for kjendiser.

Og på toppen sendes programmet «Sofa», der kjendiser sitter i en sofa og kommenterer program om andre kjendiser!

Jeg klandrer ikke kanalene for å henge seg på denne bølgen. Programmene om kjendiser topper faktisk seerstatistikkene. De kommersielle kanalene skal leve av gode seertall, så prioriteringene er helt naturlige. Statskanalen NRK har vel et slags samfunnsansvar, men måles også i seertall og vet at kjendis-TV er en sikker vinner. Vi har alle vært med på å definere vellykkede TV-satsinger gjennom å glo på A-, B-, C- og (snart) Å-kjendiser og gi kanalene legitimitet i valgene sine. Med andre ord skaper vi denne trenden selv gjennom våre valg.

«Smaken er som baken, den er delt», sier vi gjerne. Jeg respekterer fullt ut at mange – kanskje de fleste – digger å se stadig mer ubeskrevne artister konkurrere i «Beat for Beat». Personlig synes også jeg at «Hver gang vi møtes» er et koselig konsept. Men hvor lenge finner TV2 artister som har laget mange nok melodier til at alle deltagerne får synge én hver? Årets utgave av programmet bød på svært mange ukjente artister for meg. Den yngre garde TV-seere er sikkert mer oppdaterte enn meg på navnene. Sånn sett er jeg kanskje utdatert, men interessen dabber i takt med at du er i utakt med det som vises.

Nå skal jeg passe meg for å havne i fella med at «alt var bedre før», det var det nok ikke. Fjernsynet i Norge er nesten like gammelt som meg selv, så utviklinga har vokst i takt med min aldring. Fra fjernsynets tidligere tider finnes mange eksempler på underholdningsprogram med helt vanlige folk, program som har samlet hele nasjonen. Programledere som Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Tande P og Tore Strømøy var sikre vinnere på lørdagskveldene. Men også andre kanaler har hatt suksess med lignende konsept etter at NRK-monopolet sprakk i 1982. TV 2s spørreprogram som «Jeopardy» og «Vil du bli millionær» med vanlige folk var også fasinerende å følge.

Som seer sitter du ganske sikkert igjen med mere nyttig kunnskap og lærdom ved å følge et spørreprogram for menigmann enn å se Mini Jakobsen og Kjersti Grini konkurrere i saging og melkespannholding på «Farmen kjendis».

Men for all del, dette er min personlige mening og mitt hjertesukk. Kanskje vil trenden føre til at kjendisene forsvinner av seg selv. Når alle «kjente» artister har vært innom «Beat for Beat», må deltakerne snart rekrutteres fra sangkor og hornmusikklag rundt om i landet. Da er det vanlige folks tur, som statsministeren sier.