Koronatanker fra en helsearbeider

Morgenkaffen inntas. Klokken er over ni og rundt meg råder et ørlite kaos. I dag også. En av ungene hadde strømløse iPad til dagen arbeidsøkt. Den lades iherdig mens NRK Super underholder i mellomtiden.

Mitt andre skolebarn er i gang med vask av rommet sitt. Det var ett av hans gjøremål i dag. I tillegg løper barnehageungen litt til og fra stua. Han blir smått jaget fra rom til rom av sine søsken, og har liksom ikke noe fast holdepunkt i arbeidsoppgaver ettersom han ikke er skolebarn enda. Er smått i veien for sine søsken og lager lyd. Mye lyd.

Selv skal jeg på jobb senere i dag. Min tjeneste ytes primært i helsetjenesten i Nærøysund kommune, og jeg er imponert og overveldet over hvilke løsninger og tiltak vi på kort tid har fått på plass. Mye takket være at alle ansatte har deltatt aktivt med å foreslå tiltak og utføre nødvendige grep.

I tillegg har jeg altså fungert som hjemmelærer og barneveileder på «fritiden» min. La oss få det på det tørre. Jeg kommer ikke til å omskolere meg etter Covid19.

Sannheten er at det er knallharde ukedager med skolearbeid, liten sosial kontakt med andre og en del ekstra intriger i heimen.. men vi er friske!

Jeg er ikke bekymret for meg selv eller ungene. Vi er tilpasningsdyktige og har forsonet oss med at situasjonen er slik nå. Surrealistisk og krevende, men vi klarer oss. Samtidig kjenner jeg meg trygg på at ingen av oss kommer fra dette med psykiske eller fysiske mén. Kanskje heller styrket.

Det som nesten tok all nattesøvn fra meg i natt er skriverier om bekymring for alle barn og unge som sliter på hjemmebane i denne tiden. Som opplever vold, rusmisbruk, omsorgssvikt og som nå ikke blir fanget opp av hverken barnehage, skole eller helsestasjonen. Nettopp fordi de fysisk ikke møter ungene. Ei heller snakker med dem.

Jeg betviler ikke realiteten i dette. Det er nok mange barn og unge som har en vanskelig situasjon hjemme nå. Men jeg blir litt oppgitt over hvor lite «løsningsorienterte» oppveksttjenesten er i denne tiden. Jeg uttaler meg av egne erfaringer og fra kommunikasjon med andre.

Jeg kjenner til en barne- og ungdomsarbeider som til daglig jobber på skolen. Hva har vedkommende gjort de siste ukene? Jo, vært hjemme i karantene uten noen nevneverdige oppgaver.

De fleste barnehageansatte er også hjemme i karantene. Alle er hjemme, men bare noen jobber. Selvsagt skal de fleste være hjemme i disse tider. Men hvorfor ikke tenke litt utafor boksen? Bruke de ressursene vi har på best mulig måte? Konkret mener jeg at ansatte som blir sendt hjem kunne vært delaktig i å følge opp barna. Kunne hatt samtaler med de på teams eller i telefonen. De kunne også oppsøkt barna på utsiden av deres hjem. Tatt en prat gjennom vinduet eller tatt de med på en gåtur i lokalmiljøet uten at dette hadde medført noen smitterisiko.

Jeg forstår at lærerne har hendene fulle med å planlegge arbeid til ungene, men jeg savner også der litt mere oppfølging og kreativ tenking. Hva med en digital matpause sammen? Hva med en undervisningstime på teams i løpet av dagen? Litt mere individuelle samtaler med barna? Av mine to skolebarn har jeg fysisk bare snakket med en av deres lærere under denne unntaksperioden, og kun mottatt tekstmelding fra den andre. En telefonsamtale fra skolen i løpet av uken burde man kunne forvente.

Å hva gjør helsestasjonen nå i denne tiden? Kunne de også hatt litt mer oppsøkende digital kontakt med barn og unge, og foreldre til barn med ekstra utfordringer. Ja, det tror jeg.

Mange har dessverre blitt arbeidsledige i landet vårt de siste ukene. Til alle ledere, ta med ansatte som fortsatt er i jobb på idédugnad. Bruk de, og bruk de godt! Det er ikke nødvendigvis profesjonen deres som avgjør hvor god idéene er.

Bruk alle ansatte til oppfølging av elevene og barnehagebarna som er hjemme. Hold god kontakt med barna og foreldrene. Kontakt forplikter, oppmuntrer og kan kanskje avdekker ...

Jeg håper vi sammen kan finne gode løsninger slik at vi kan holde ut så lenge det trengs!

Med skrekk og gru ser vi bilder fra Itaia, USA og Spania. For å redde liv og helse så gjør vi det eneste rette nå. Holder oss for oss selv.

Jeg er kjempebekymret for at samfunnet slakkes opp etter påske. Hvis smittetoppen ventes til sommeren, så er enda ikke de som skal med i den toppen smittet.

Så kjære alle dere i Nærøysund kommune! Hjemkommunen min, og arbeidsplassen min. Jeg ønsker ikke å arrestere noen. Jeg ønsker bare at vi skal finne gode løsninger sammen slik at denne situasjonen kan overbæres av oss alle en stund til. Hvis mine tanker kan oppmuntre til noe produktivt, så var mangel på søvn i natt verdt hvert minutt i gull.

La oss sammen fortsette denne dugnaden, og la Nærøysund forbli en kommune med ingen eller et svært beskjedent smitteutbrudd. Snakk sammen! Slik finner vi de beste løsninger for at ALLE i kommunen vår skal ha det godt og trygt i tiden som kommer.

God annerledes påske!