Koronatanker fra en oppvekstarbeider

Svar til en god nok mor, midlertidig hjemmelærer og helsearbeider i Nærøysund kommune.

Din situasjon er til forveksling lik min. «Morgenkaffen inntas. Klokken er over ni og rundt meg råder et ørlite kaos. I dag også. En av ungene hadde strømløs iPad til dagens arbeidsøkt. Den lades iherdig mens NRK Super underholder i mellomtiden.

Mitt andre skolebarn er i gang med vask av rommet sitt. Det var ett av hans gjøremål i dag. I tillegg løper barnehageungen litt til og fra stua. Han blir smått jaget fra rom til rom av sine søsken, og har liksom ikke noe fast holdepunkt i arbeidsoppgaver ettersom han ikke er skolebarn enda. Er smått i veien for sine søsken og lager lyd. Mye lyd».

Selv er jeg egentlig på jobb. Min tjeneste ytes i oppvekstsektoren i Nærøysund kommune, og jeg er imponert og overveldet over hvilke løsninger og tiltak vi på under tre uker har fått på plass. Mye takket være at ledere, ansatte og tillitsvalgte har deltatt aktivt med å foreslå tiltak og utføre nødvendige grep.

Samtidig som jeg har fjernundervisning med egne elever fungerer jeg som hjemmelærer og aktivitør for egne barn. «Fritiden» bruker jeg på å prøve å lage kreative og motiverende opplegg for egne elever. Opplegg som foreldrene forhåpentligvis klarer å gjennomføre sammen med barna sine. "La oss få det på det tørre. Jeg kommer ikke til å omskolere meg etter Covid19."

"Sannheten er at det er knallharde ukedager med skolearbeid, liten sosial kontakt med andre og en del ekstra intriger i heimen.. men vi er friske!"

Jeg er ikke bekymret for meg selv eller ungene, selv om jeg helst skulle vært delt i to – en del som tok seg av egne barn og en del som fulgte opp egne elever. "Vi er tilpasningsdyktige og har forsonet oss med at situasjonen er slik nå. Surrealistisk og krevende, men vi klarer oss. Samtidig kjenner jeg meg ganske trygg på at ingen av oss kommer fra dette med psykiske eller fysiske mén. Kanskje heller styrket."

Det som nesten tar nattesøvn fra meg er bekymring for de elevene jeg vet strever, og en konstant tvil; Følger jeg opp hver enkelt godt nok? Faglig? Menneskelig? Har jeg riktig balanse mellom å pushe og støtte? Alt dette kan jeg i møtet med elevene, men nå møter jeg de kun digitalt – det er vanskeligere å «lese» alle signaler da – ikke bare for meg, men også for barna. Alle er i en uvant situasjon nå.

Jeg kjenner flere barne- og ungdomsarbeidere som til daglig jobber på skolen. Hva har de gjort de siste ukene? Jo, de har hjulpet lærere i oppfølgingen av elever lærerne opplever å ha fått snakket for lite med. Det er gjort på mange kreative måter – en del kan ikke skrives her. Andre arrangerte digitale friminutt, eller andre digitale møter mellom elever uten fokus på fag. Takk til de. Og takk til andre kolleger som ikke selv har små barn hjemme og villig vekk avlaster oss som har det.

Jeg blir litt oppgitt av gode kolleger i andre etater som stikker i andre kollegers fra før potensielt dårlige samvittighet for at man i denne unntakssituasjonen ikke alltid strekker til. Som på tynt grunnlag uttaler seg som om det h*n beskriver er gjeldende for oppvekstsektoren i Nærøysund kommune. Jeg kjenner det er vanskelig å ikke gå i forsvar og motmæle når det h*n beskriver er så langt unna den virkeligheten jeg kjenner fra sektoren, og den formidable arbeidsinnsatsen ansatte i skolen har lagt ned i perioden vi har vært stengt.

Jeg håper vi sammen kan finne gode løsninger slik at vi kan holde ut så lenge det trengs! Dette krever god dialog mellom skole og hjem. Hvis det er foresatte der ute som opplever at forventninger de har til skolen ikke blir møtt så håper jeg, på vegne av oss i skolen, at dere tar kontakt med skolen. Da får skolen mulighet til å komme dere i møte.

"Med skrekk og gru ser vi bilder fra Italia, USA og Spania. For å redde liv og helse så gjør vi det eneste rette nå. Holder oss for oss selv."

Jeg er bekymret for at samfunnet slakkes opp etter påske, ikke minst for ansatte i helsesektoren som virkelig står i frontlinjen når epidemitoppen en dag når oss. Jeg har stor respekt for alle som arbeider i helsesektoren i dag.

"Så kjære alle dere i Nærøysund kommune! Hjemkommunen min, og arbeidsplassen min." Jeg deler ønsket om at vi skal finne gode løsninger sammen slik at denne situasjonen kan overbæres av oss alle en stund til. Hvis disse innleggene kan oppmuntre til at skolen klarer å møte flere elevers behov, så var de verdt hvert ord i gull.

"La oss sammen fortsette denne dugnaden, og la Nærøysund forbli en kommune med et svært beskjedent smitteutbrudd. Snakk sammen! Slik finner vi de beste løsninger for at ALLE i kommunen vår skal ha det godt og trygt i tiden som kommer."

God annerledes påske!