Livet leves lokalt - ja til friere lokalsamfunn og mindre byråkrati!

Plan- og bygningsloven er en lov som sier noe om hvordan vi skal lage reguleringsplaner, bygge hus, veier, strømledninger og kloakkanlegg. Loven skal være «til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Til lovene våre er det også laget retningslinjer som beskriver hva som kan gjøres og hva som bør unngås. De statlige retningslinjene for samordnet det bolig-, areal- og transportplanlegging legger opp til at mye handler om bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det skal «samordnes for å oppnå effektive løsninger». Vi skal fortettes og transformeres, vi skal reise kollektivt og vi skal helst bruke sykkel eller føttene når vi drar til et knutepunkt i kommunen der vi bor. Og for å slå fast helt til slutt; «planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse». Det betyr at dersom en kommune ikke forholder seg til det som er beskrevet kan Statsforvalteren eller andre med innsigelsesmyndighet si nei kjære kommunestyre – dette kan dere ikke vedta. Statsforvalteren kan dermed etter vårt syn overkjøre kommuner, næringsliv og privatpersoner ved å bruke innsigelsesregimet på en urimelig måte. Dette hindrer lokale initiativ, vekst og utvikling spesielt i distriktskommunene.

Dette mener vi setter lokaldemokratiet til side. Det er ikke den enkelte kommune som selv kan bestemme hvor det skal bygges, sjøl om det faktisk er kommunestyret som har myndighet til å vedta reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

Senterpartiet foreslo i vårsesjonen på Stortinget å forenkle de statlige retningslinjene slik at de kan legge til rette for vekst og utvikling i stedet for sentralisering og urbanisering. Spesielt ble det fremmet i forslaget at det må lages retningslinjer som sørger for at det blir enklere å bygge og bo i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Kommunene må selv få bestemme hvor det skal legges til rette for utvikling og hvor det skal tillates med spredt boligbygging. Dette forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene men fikk støtte fra rødgrønn side.

Det er stor forskjell på boligutbygging i Lierne og på Kattem, i Nærøysund og på Røros. Det er stor forskjell på behovet for gang- og sykkelvei i Brekken og på Flatåsen. Derfor har vi i fylkespolitikken brukt mye tid på å diskutere og forbedre forslaget til Regional Plan for Arealbruk som fylkestinget sendte ut på høring i vår, nesten ett år etter at den skulle vært sendt ut. En regional plan som ivaretar og legger til rette for at lokale forhold kan brukes som grunnlag for lokale planer. En regional plan som tar vekk usikkerhet og gjør planarbeidet mer forutsigbart for lokale kommunestyrer og planleggere. En regional plan som gir regionale myndigheter færre muligheter til innsigelser fordi planen er mer tilpasset lokale forhold.

Nå ser vi at «alle» snakker varmt om å ta hele landet i bruk, og at det skal være næringsutvikling i hele landet. Da er det merkelig at hele høyresida stemte imot vårt forslag i Stortinget i vår. Senterpartiet vil ha friere lokalsamfunn og mindre byråkrati. Lover og regelverk skal være enkle å forstå og myndighet skal utøves nærmest mulig innbyggerne. Vi ønsker å endre statens planretningslinjer og andre statlige og regionale føringer for å sikre at kommuner med spredtbygde områder ikke rammes av en fortettings- og veipolitikk som ikke er ønsket. Livet leves lokalt – godt valg.