Matglede ved institusjoner i Nærøysund

I NA 15.juli publiseres en artikkel med Vigdis Tørriseng, som er på et rehabiliteringsopphold ved NBBS/Sjøsiden på Kolvereid. Tørriseng og pårørende uttrykker misnøye både med behandling av oppholdet og med mattilbudet ved institusjonen. Sønnen har på facebooksiden «Godt Valg» utfordret toppkandidatene ved valget. Jeg velger å gi mitt perspektiv i dette leserinnlegget.

Ved å kommentere enkeltsaker som denne blir det nok for de aller fleste politikere lett å gjøre politiske poenger med å love bedring. Som i alle enkeltsaker er sammenhengene ofte sammensatte. Men jeg merker meg tre sentrale poenger fra det som står i artikkelen. Opplevelsen av flytting av omsorgssted uten god kommunikasjon, dårlig matopplevelse og opplevelse av byråkratisk språk i skriftlige vedtak.

Jeg kjenner ikke årsaken til flyttingen internt på institusjonen, og vi skal ha med oss at det i institusjonsomsorgen kan oppstå situasjonen som krever at beboere og pasienter må skifte rom eller avdeling. Det har jeg selv som pårørende erfart. Det kan ha med bemanning eller andre pasientgrupper å gjøre. Det viktigste her tenker jeg er måten dette blir kommunisert med beboeren på. Alt er forståelig for de fleste med god dialog om hva som skjer og hvorfor. Det er det som er god brukermedvirkning. I et tidligere leserinnlegg har jeg tatt til orde for å styrke brukermedvirkningen innen alle helsetjenester i kommunen.

Jeg vil opprette et brukerutvalg som kan ansvarliggjøre både politisk og administrativ ledelse knyttet til viktige saker som både brukere, pårørende og tjenestene bringer på bordet. Men et utvalg alene er ikke nok, fordi holdningene til brukere og medvirkning må skje i det daglige ute i tjenestene. Derfor må relasjonskompetansen og forståelsen av brukerens og pårørendes behov for deltagelse i egen situasjon være del av en kultur som både ledere og ansatte ved våre institusjoner har et bevisst og forpliktende forhold til.

Ledere av institusjoner må ha både kompetanse og handlingsrom til å kunne sikre gode kulturer ute i tjenestene som er opptatt av god kommunikasjon, til å lytte til brukere og pårørende og til å formidle de eventuelle begrensningene som ligger i tilbudet. Grunnbemanning er et mantra i tjenestene, men vi må aldri glemme at kompetansebygging hos ledelse og ansatte innenfor eget fag, etikk og relasjoner er veldig viktig for å yte et godt omsorgstilbud.

I både NA og på nett er det publisert bilder av maten som blir servert og som blir beskrevet som kritikkverdig. Fra bildene ser ikke maten særlig tiltalende ut for meg heller, selv om det sikkert kan variere. Men en ting er sikkert, at mat og matglede er en meget viktig ingrediens gjennom dagen, for alle, men ikke minst for syke og pleietrengende mennesker. Ikke bare ernæringsmessig, men også fordi mat er noe å glede seg til og med. Jeg vil derfor foreslå at det gjennomføres en kvalitetsgjennomgang av maten som serveres ved alle våre institusjoner. Vi trenger ikke kjøpe ekspertise til dette, - for jeg er sikker på at vi har kompetente mennesker innen ernæring og folkehelse i kommunen som kan bidra med gode vurderinger og anbefalinger. Dette mener jeg for så vidt bør gjøres i alle tjenester som serverer mat, også barnehager.

Det er viktig å ikke la kokkene ved noen av instutisjonene bli syndebukker for en kritikk, - de har rammer å forholde seg til. De må også etter min mening være med på evalueringen av mattilbudet og forslag til forbedringer. Et kritisk søkelys kan i de aller fleste tilfeller gjøres til noe positivt og med en åpen gjennomgang av de ernæringsmessige og kvalitetsmessige forholdene for matservering i Nærøysund, vil vi samtidig kunne gjøre forbedringer for en bedre folkehelse.

Matglede er ikke bare hva som er servert, men også hvordan den blir servert. Også her er det viktig at rammen rundt måltidene blir satt i fokus. Det sosiale knyttet til måltidene og gode strukturer for ro og trivsel knyttet til måltidene er veldig viktig, og bør kunne være del av en evaluering og tiltaksplan for våre institusjoner.

Jeg tror brukerkontoret som et nav for tjenestetilbud og som ett felles servicepunkt for brukere av helsetjenester er et viktig verktøy for bedre og mer samordnet dialog og veiledning med brukere og pårørende. Dette er jeg godt kjent med fra etableringen i Nærøy i sin tid, og er en funksjon som kommunen har i dag som jeg vil bidra til å forsterke. Men her må fokuset også være på hvordan dialogen med brukeren og pårørende gjennomføres.

Artikkelen setter også fokus på et byråkratisk og tungt språk i vedtaksbrev. Dessverre er dette tilbakevendende tema for offentlig sektor, hvor folk flest ofte opplever at de egentlig ikke forstår alt som står i et brev. Vedtak som handler om egen helse og pleie må være forståelig for folk. Ikke bare der og da, men også fordi at alle skal kjenne til sin egen rett til å klage og bruke sin rett til å si sin mening. Her må nok også Nærøysund kommune generelt skjerpe seg. Mange kommuner har lyktes med en endring og jeg vil bidra til å sette dette på den politiske dagsorden etter valget.

Til slutt vil jeg si at det er viktig for tjenestetilbudet i Nærøysund at alle forhold ved tjenester som er viktige for folk blir belyst og tatt tak i. Det er ikke sikkert at det best gjøres via media, men gjennom mitt forslag om et brukerutvalg vil summen av tilbakemeldinger og enkeltsaker kunne settes i en sammenheng, og bli til bestillinger fra politisk nivå til den administrative ledelsen i kommunen. Bestillinger som må etterspørres og forplikte både når budsjetter skal legges og tjenester utføres.