Nå er grensen nådd statsminister, vi greier ikke mer!

Arbeiderpartiet gikk til valg på at vanlige folk skulle få bedre råd. Lavere rente var et av løftene som ble gjentatt gang etter gang.

Nå opplever vi renteøkning etter renteøkning, og en sentralbanksjef som truer med enda flere renteøkninger – og vi ser en regjering som står med hendene i kors og ser på og ikke tar noe ansvar. Valgløftene forsvant i det øyeblikket valgkampen var over.

Det er som om regjeringen vil ha alle fordelene av makt, men ikke ansvaret som følger med.

Regjeringen peker på Norges Bank hver gang renta går opp og vi høre at «slike ting kan ikke Stortinget blande seg inn i». Det er feil. Stortinget kan bestemme rammene for hvordan renten settes. Det er nettopp derfor mandatet for pengepolitikken ligger hos regjeringen, ikke hos Norges Bank.

Norges Bank skal være uavhengig i selve rentesettingen, men ikke i hvilke mål den skal styre etter. Det er politikk, og politikk er Stortingets ansvar.

Når regjeringen later som om mandatet er hogd i stein opplest og vedtatt for alltid, er det en avsporing. Mandatet er politisk. Det ble sist endret i 2018. Det kan endres igjen. Og hvis et flertall i Stortinget mener at Norges Bank skal ta hensyn til folk flest sin økonomi og kjøpekraft også for sysselsetting, et boligmarked ut av styring, eller finansiell stabilitet – så er det regjeringens plikt å gjennomføre det.

Regjeringen kan ikke bruke Norges Bank som et skjold foran seg. Hvis Stortinget vedtar at mandatet skal endres, må regjeringen gjøre jobben. Alt annet er et brudd med det systemet som skal sikre at makten i Norge faktisk utgår fra folket.

Dersom Stortinget også med opposisjonens stemmer - som allerede har kritisert renteøkningen med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, også støttet av SV– vedtar at mandatet til Norges Bank skal endres, så må regjeringen følge opp.

Folk flest merker renteøkningene på kroppen så det svir. Boliglånet spiser opp lønna, matprisene stiger, strømprisen og drivstoffpriser er ute av kontroll. Likevel fortsetter Norges Bank å heve renta, og regjeringen nikker og er enige, men er stille i bakgrunnen. Det er som om de har glemt hvem de jobber for. Det er som om de ikke forstår at vanlige mennesker ikke har mer å gi.

De må slutte å føre folket ut i en økonomisk elendighet. De må slutte å skyve ansvaret over på andre, de må slutte å lyve til folket med valgløfter at renta skal ned.

Det minste vi kan kreve, er ærlighet. Hvis regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe med renta, må de si det rett ut. Hvis de ikke vil bruke makten sin, må de innrømme det. For akkurat nå ser det ut som de håper at folk ikke følger med. At vi ikke forstår hvordan systemet fungerer. At vi ikke merker at valgløftene til stadighet blir brutt.

Men folk merker det. Hver måned. Hver gang renta går opp. Hver gang budsjettet hjemme ikke går opp.