Nærøysund sitter selv med nøkkelen

Etter siste formannskapsmøte i Nærøysund ble det orientert om at antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp har økt med 35,4 prosent i denne perioden siden 2020. Samtidig har utbetalingene mer enn doblet seg i løpet av den samme perioden.

I januar var det budsjettert med en knapp million kroner til økonomisk sosialhjelp for Nærøysund, Leka og Bindal. Resultatet viser at det ble utbetalt 2,47 millioner. Altså et avvik på 1,47 millioner kroner i løpet av årets første måned!

Mens det i 2020 var 305 enkeltmennesker som mottok økonomisk sosialhjelp, så var tallet steget til 413 ved utgangen av fjoråret. Slik kan det bare ikke fortsette. Nå må vi handle.

I forkant av budsjettrunden i fjor var arbeidstiltaket Steam forslått nedlagt for å spare penger. Snakk om å hive nøkkelen i havet! De er jo en svært viktig del av løsningen på problemet.

Heldigvis var de folkevalgte så årvåkne at dette ble stanset. For det er jo her løsningene ligger for å få folk i aktivitet.

Det er en rekke samfunnsoppgaver som kunne vært lagt til Steam, og jeg mener oppriktig at her er det bare å øke på med bemanning for å få enda flere som ikke har et tilbud ut i praktisk arbeid. Selv har jeg snakket med flere som ønsker å være til nytte, og spesielt blant flyktningene som har kommet flyttende.

Får man aktivisert folk så er det også langt lettere å kunne formidle dem ut i ordinært arbeid. Dette kan jeg faktisk en god del om etter flere år som tilrettelegger innen Arbeid med Bistand og tidligere arbeidsleder i Nav. Folk må få sjansen til å vise hva de er gode for, og de må få hjelp til å både forstå arbeidslivets spilleregler og hvilke forventninger en arbeidsgiver har til dem. Det får man gjennom å prøve seg ut ute i bedriftene.

Når man er ute i praksis så skal man få tett oppfølging slik at en overgang til ordinært arbeid blir så god at man får en permanent ansettelse. Da er man gått fra å motta penger fra det offentlige til å bidra med inntekt gjennom skatteseddelen. Man går fra å stå med lua i hånda på Nav–kontoret til å bære lua med stolthet.

Jeg har selv opplevd hvordan mennesker som har følt seg både utenfor og sett ned på har løftet seg selv ut av den onde spiralen gjennom fast arbeid og fast inntekt. Jeg har sett hvordan blikket har gått fra å stirre i gulvet til å se meg rett inn i øynene. Skinnende og stolte øyne og med et tilhørende bredt og stolt smil. Det er intet mindre enn magisk.

En rekke bedrifter i ytterdistriktet gjør en fenomenal jobb med å rekruttere blant de som står utenfor fellesskapet, men vi må bli flinkere. Det er ikke til stikke under en stol at man ofte stigmatiserer flyktningers kompetanse, og der driter vi oss ut så det hyler etter. Mange av de som har kommet hit som følge av krig har en kompetanse som langt overgår flere av oss.

For en tid tilbake besøkte jeg en gruppe eldre ukrainske kvinner på språkopplæring. Blant dem var det lærere, en økonom, en jurist, en kokk og en baker. Samtlige hadde flere års utdannelse.

Klarer vi å se det? Klarer vi å se bak språkbarrieren og se mennesket? Klarer vi å si til vedkommende at deg vil vi gi en sjanse? Eller er det utfordringene som omgir personen som avgjør at vi går for det vi mener er et enklere alternativ. En som kan levere best mulig effektivitet fra første dag?

Mitt forslag er at man får i gang flere aktiviteter i Steams regi. Utkjøring av mat til alle eldre i hele Nærøysund. Egne parkgrupper som sørger for at grøntanlegg og planter på Rørvik og Kolvereid blir vedlikeholdt og dermed bidrar til bo– og blilyst. Vaktmestergrupper, idrettshallverter, turistverter og så videre. Vi vet jo at aktivitet skaper ny aktivitet. Før vi vet ordet av det så har vi nye bedrifter som viderefører arbeidet som en gang ble startet av Steam.

Vi har ikke råd til å la folk gå uvirksomme. Det er meget dårlig økonomisk strategi med tanke på forebygging av fysisk og mental helse, forebygging av kriminalitet og forebygging av utenforskap.

Du kan spare deg til fant er det et uttrykk som heter, og det er sant. Du kan stramme inn så mye at all aktivitet opphører. Ja, du sparer penger for en kort periode, men de langsiktige skadene blir så omfattende og kostnadskrevende at det du en gang sparte forsvinner i sluket.

Nærøysund må spare, men jeg håper at de folkevalgte finner de nødvendige midlene som skal til for å få flest mulig ut av køen på Nav og ut i arbeid. Det er vi alle tjent med. Ikke minst økonomien i Nærøysund kommune.