Noe har gått veldig galt på vegen

Jeg har nesten alltid skrytt av eldretilbudet i heimkommunen, tidligere Nærøy kommune. Også når jeg har møtt mennesker fra andre steder i landet Slik jeg så det, har innbyggerne fått den nødvendige omsorgen på en god måte gjennom alle fasene i enden av livsløpet. Men nå har tydeligvis noe gått fryktelig galt et sted på vegen!

Statsforvalterens svar på varslingene fra ni ansatte i helsesektoren avdekker faktisk skremmende forhold ved bo- og behandlingsenteret. Det verste er nesten det at varsler tidligere ikke er blitt tatt på alvor internt, slik at varslerne til slutt måtte gå videre til statsforvalteren før noe skjedde.

I jobben min har jeg arbeidet tett på institusjonene siden 1970-tallet. Familien har også vært i pårørendeposisjon noen ganger. Mine erfaringer er for det meste hentet fra tidligere Nærøy kommune. De andre kommunene her ute har jeg hatt mer overfladisk kontakt med som journalist.

Jeg har opplevd fornøyde pårørende, som har vært trygge på at egne foreldre og andre, eldre slektninger får hjelpa de har krav på. Informasjonen til pårørende har vært god, og spesielt aktivitetstilbudet har høstet anerkjennelse og har mottatt velfortjent heder og ære. Jeg er sikker på at de ansatte i førstelinjetjenesten gjør en glimrende jobb.

Omsorgstilbudet omfatter hjemmehjelp og hjemmesykepleie for de som fortsatt bor i egen heim. Det er bygd eldreboliger nært eldresenter og mattilbud. På bo- og behandlingssenteret er det også delt inn i faser, fra ektepar som klarer seg selv i leilighet og til leiligheter for enslige, sykeheimstilbud for sengeliggende og ikke minst avdeling for demensrammede.

Fortsatt er jeg jevnlig på besøk til eldre venner på senteret, og i det siste har tilbakemeldingene endret seg i svært betenkelig retning. Fortsatt er mye bra, men frustrasjonen brer seg tydeligvis både blant beboere, pårørende og også hos de tilsatte i eldreomsorgen.

At helsesektoren er underbemannet, vet vi fra nasjonale rapporter. Slik er det helt sikkert også i Nærøysund kommune. Men en gjennomgående påstand i kritikken og det jeg hører fra ansatte lokalt er at situasjonen endret seg drastisk negativt etter kommunesammenslåinga!

Jeg var og er tilhenger av sammenslåinga. Med knappe 10.000 innbyggere er fortsatt nye Nærøysund kommune en liten kommune i norsk målestokk. Men sammenslåingen innebærer naturligvis utfordringer ved at to kulturer skal samordnes, modnes og utvikles i fellesskap. Nå burde ikke det være noen høy terskel mellom Nærøy og Vikna. Mange i helsesektoren har arbeidet i begge kommuner tidligere. Og sammenslåingsprosessen har nå vart i flere år.

Jeg har ingen forutsetning for å peke på hva som har gått i feil retning etter kommunesammenslåinga. Er det ledelsessvikt på toppnivå? Er det etatsledere eller er det mellomledere som ikke evner å få ryddet opp? Eller er det en ukultur på gulvet som har bredt seg og ført til at rutiner ikke etterleves? Eller det den velkjente ressursmangelen i helsesektoren som er årsak?

Uansett, noen må søke et svar her, politikere eller byråkrater. Vi ønsker en god eldreomsorg, slik vi en gang hadde. Den bør faktisk skinne om vi skal få den ønskede tilflyttinga i ytterdistriktet. Også vi som har bodd her nesten hele livet og straks skal heve alderstrygd, ønsker trygghet for nedslaget i enden av unnarennet.

Jeg registrerte at tidligere politiker Runbjørg Bremset Hansen kom med forslag om å opprette et brukerutvalg til å bidra som rådgivere og «voktere» i omsorgsarbeidet. Det forslaget støtter jeg hundre prosent. Det optimale hadde vært om alle kommuner hadde et nøytralt og objektivt brukerombud, bekostet av staten, uten bindinger til lokal omsorgstjeneste.

Det er lov til å håpe at vi bare er i en negativ bølgedal, og at det går bedre igjen. Nærøysund kommune her mange fantastisk dyktige omsorgsarbeidere. Men de ansvarlige i sektoren må ta kritikk og tilbakemeldinger på alvor og lære av det.

Vi er mange som egentlig har en plan om å bli gammel og ha en god alderdom i Nærøysund kommune!