Overgrepsofre er ingen salderingspost!

Da var de det mest sårbare som skulle bli salderingspost igjen...

Det er akkurat litt over hele to måneder siden Nærøysund ble rystet av en gedigen overgrepssak, hvor en eldre mann ble dømt til over fire års fengsel for seksuelle overgrep mot en rekke unge gutter og menn. Akkurat da er det at kommunen finner tiden perfekt inne til å avslutte støtten til det eneste senteret i området som er spesialisert på nettopp seksuelle overgrep.

Det sosialsjefen avslører om sin mangel på kunnskap om denne typen problematikk, er direkte skremmende

«Vi har kvalifisert hjelp, dersom det skulle bli nødvendig. Kriseteam, psykolog og mestringsenhet.», men ingen av disse har spesielt god kompetanse på denne typen problematikk, som er svært kompleks og komplisert.

«Tilbudet brukes ikke» hevdes det. Hvilket er feil ifølge senteret, og også sannsynlig statistikk.

Omtrent 20 prosent av alle jenter og 10 prosent av alle gutter opplever seksuelle krenkelser før fylte atten år. Det er sjølsagt ikke alle snakk om traumatiserende overgrep. Likevel tilsier disse tallene at nesten 1.500 mennesker i Nærøysund har opplevd seksuelle krenkelser, og om vi er snille og sier at 20 prsoent av disse har opplevd alvorligere krenkelser, så snakker vi rundt 300 mennesker.

Har dere alle disse i systemene deres, Pedersen? Har dere et tilbud til alle disse, dersom alle disse trenger hjelp, Sørlie?

Naturligvis ikke, vi snakker salderingsposten «psykisk helse» her.

Det er faktisk mulig – til og med overveiende sannsynlig - at kommunen ikke er klar over hvor mange fra området som ev bruker senteret. Sannsynligvis vil de som bruker Nok. gjøre det nettopp fordi de av en eller annen grunn ikke har tillit til kommunens eget tilbud eller fagfolk, og Nok. opplyser ikke om sine brukere.

Ikke minst har små kommuner ei utfordring med tanke på venner og kjente overalt i systemene, hvilket kan gjøre det vanskelig å ta kontakt med kommunen om man trenger hjelp.

En annen grunn til å tviholde på dette tilbudet, er at Nok. tilbyr ressurser til kommunen, i form av for eksempel forebygging og opplæring. Det er opp til kommunen å benytte seg av dette, og dermed få mest mulig valuta for pengene. Så dersom tjenesten «ikke brukes», så har kommunen ikke benyttet seg av et tilbud og en mulighet den har.

Heller enn å avfeie tilbudet med at «det er for langt unna, folk drar ikke dit», må det da være bedre å jobbe for at tilbudet blir bedre, at det kommer nærmere, for eksempel ved at Nok Levanger kommer på ukentlige turer hit?

Det er vanskelig å kostnadsberegne skader som følge av seksuelt misbruk. I tillegg til faren for enorme konsekvenser for den psykiske helsen til overgrepsutsatte, er det minst like stor fare for den somatiske helsen.

Jo dårligere eller mindre hjelp man får, hvis man trenger det, jo større langtidsskader og -virkninger. Hvor mange femtitusenkroner koster en ufør i løpet av et liv?

Jeg har ved ihvertfall to anledninger offentlig spurt kommunen(e) om deres handlingsplaner i forbindelse med vold i nære relasjoner. Begge gangene fikk jeg beskjed om at «det tar vi etter kommunesammenslåinga er kommet på plass».

Kommunene er ikke lovpålagt å ha slike handlingsplaner, men er sterkt oppfordret til å ha det. En samlet handlingsplan mot vold i nære relasjoner gjør det lettere for kommunene å overholde andre plikter, som er lovpålagt.

Altså: Ikke har Nærøysund kommune noen handlingsplaner for nærrelasjonsvold, og nå skal den bare enkelt vrake støtten til det lille som er av ekspertise rundt voldtekt og lignende overgrep.

Aner man et mønster her? Er det virkelig slike holdninger til noen av de mest sårbare ofrene Nærøysund skal være kjent for?

Det er forresten et par andre ting å bite seg merke i her. Vi vet alle at kommunesammenslåinga blir en dyr affære; er det opprydding vi ser opptakten til nå?

Og ikke minst timinga. Det er sommer, folk er i feriemodus, og har annet å tenke på. Er det bevisst at denne saken behandles nå, når den har store sjanser for å gå under radaren hos folk?