På rett veg til rett tid

Gjennom stuevinduet så prestefamilien den nær to kilometer lange, snorrette Grinnavegen mot sørvest. Når godseier Sverdrup med familie kunne øynes i hestekjerra øverst i skardet på søndagen, rakk akkurat prestefamilien å gjøre ferdig forberedelsene til kaffeselskapet før de prominente gjestene ankom prestegårdstunet. Snart skal Grinnavegen og alle andre veger føre gjester fram til det som forhåpentligvis blir ytterdistriktets nye kraftsenter for kunst og kultur.

Det er i alle fall ønsket og målsettinga for nye Nærøysund kommune og kunstner og kunstsamler Magne Olav Aarsand Brevik når Prestegårdsmuseet på Kolvereid åpner dørene 18. juni. Ønsket og målsettinga bør vi andre også dele. Først når du har tatt en runde gjennom det gamle prestegårdshuset og sett noe av det skuespilleren fra Årsandøy har samlet av kunst opp gjennom årene, så skjønner du hvilken formidabel gave han har skjenket nabokommunen sin.

Glem tanken på hvilke millionsummer samlinga med spennvidde fra Edvard Munchs verk og arbeider fra nålevende kunstnertalenter er verdt. Betydninga og verdien i å kunne oppleve denne kunsten på nært hold i vår egen kommune kan ikke måles i kroner og øre. Det kan ikke være mange andre, norske kommuner med knappe 10.000 innbyggere som har fått en like stor mulighet. Vi aner vel knapt selv hvor heldige vi er som bor og arbeider i en vekstkommune med ei så rivende utvikling og et stadig økende folketall. Når vi fra før har et rikt, utøvende kulturliv og på toppen skjenkes et så unikt kunsttilbud, da får innbyggerne en ny dimensjon i livet sitt.

Jeg har hatt gleden av å gå gjennom rommene mens Magne Olav jobbet med presentasjonen av kunstsamlinga og de andre museumsgjenstandene. Bare kunstverkene alene er en gedigen attraksjon. Men kunstsamleren ønsker at bygget skal bli et levende kunstsenter. Utøvende billedkunstnere, skuespillere og musikere vil få en arena i Prestegårdsmuseet. Vi andre får muligheten til å foreslå aktiviteter vi ønsker. Tilbudet får dermed flere funksjoner, alt fra galleri, museum og til opplevelsessenter for kunst og kultur.

Den gamle prestegården byr på store muligheter i denne sammenhengen. Innvendig er det både veggplass og gulvplass til kunst og folk i flere etasjer. Den inngjerda prestegårdshagen med utsikt mot vest vil dessuten kunne fylle plassen som arena for både konserter og teater. I kjelleren er det også rom for aktiviteter.

I 1797 ble Kolvereid skilt ut fra Nærøy og fikk sin egen prest. Den nåværende hovedbygninga på Kolvereid prestegård ble bygd i 1917. Tre år senere fikk prestegården både fjøs, stall og låve. Forpakteren og hans familie bodde i en egen forpakterbolig like ved. Prestegården var først på 1900-tallet på 8.000 dekar, og av dette var 110 dekar dyrket mark. Gården hadde mye skogareal. Jeg husker en sogneprest på Leka en gang viste meg dokumentasjon på at prestegården der hadde tinglyst rett på å få tatt ut ved til brensel fra prestegården på Kolvereid. Jeg tror riktignok ikke lekværingene har benyttet seg av denne retten i nyere tid.

Prestegårdsmuseet på Kolvereid er et prøveprosjekt. Nærøysund kommune og kunstsamleren har inngått en avtale, der kommunen har disposisjonsrett til kunstverkene i en periode på fem år. Magne Olav Aarsand Brevik vil selv få en sentral plass i drifta av samlingene. Ei nystartet venneforening vil støtte opp prosjektet, blant annet bidra til mye av det som skal skje utendørs i prestegårdshagen.

Det 105 år gamle bygget har nok utspilt sin rolle som bolig for prestene, vil jeg tro. Dagens familier har andre krav til et moderne og klimavennlig bolighus. Men som museum og kunstsenter er det fine, gamle bygget velegnet. Sommeren vil gi en pekepinn på interessen for tilbudet. Turister og tilreisende vil nok få en overraskende opplevelse når de ser et så fantastisk kunsttilbud her i utkant-Norge.

Men det viktigste er at vi selv kjenner vår besøkelsestid og benytter oss av muligheten til en opplevelse som normalt - stort sett - er forunt innbyggerne i større byer. Og ikke minst bør skolene være takknemlige for muligheten de nå har fått lagt i fanget. Kommunen skal ha ros for at den våget å takke ja til gaven og samtidig bruker noen kroner på å legge til rette for prosjektet. Det koster en del å sikre de verdifulle verkene.

Men først og fremst bør vi takke skuespiller, forfatter og kunstsamler Magne Olav Aarsand Brevik for rausheten han viser nabofolket.