Politikk er kunsten å hindre folk i å blande seg opp i det som angår dem

Overskriften har jeg lånt hos den franske poeten og filosofen Paul Valèry (1871-1945). Jeg synes den passer så innmari bra til det etterfølgende. Og ellers også.

Som vi alle nå er klar over, reiser det seg en velvoksen bygning på torget i Rørvik. En mastodont av dimensjoner sett i relasjon til den ellers koselige «kystbyen» som noen ynder å kalle vårt kommunesenter. Det er vel noe drøyt å betegne kolossen som et forskjønnende bidrag i bybildet. Men uansett så reiser den seg relativt fort og ubønnhørlig. Kommentarene er mange. «Fremtidsrettet utvikling», sier noen. Andre er likegyldige mens enda flere har fått både bygning, eier og politikere i vrangstrupen.

Stort sett har jeg holdt meg til dypsindige samtaler om objektet, blant annet med likesinnete på Frivilligsentralen, det er mange kloke mennesker som vanker der. Riktignok i ganske satt alder, men med meningers mot så det gnistrer bak brilleglassene. Men etter hvert har utallige menneskers forargelse kommet til uttrykk både på facebook og i våre aviser. Nå protesteres det over en lav sko mot dette bygget som mange mener ødelegger både stedets harmoni og utsikt til det idylliske sundet. Og kanskje har negativ innvirkning på naboeiendommene. For meg som holder til ute i provinsen, bør ikke det som skjer i Rørvik forvolde meg så store problemer. Men jeg kan ikke annet enn å si meg enig med de som har oppløftet sine røster mot denne uforskjønnelsen som foregår. Og det gjelder også flere andre mindre pene monumentale bygg som reiser seg, ikke minst i sjøkanten. Det er ikke vanskelig å forstå når enkelte påstår at den ruvende bygningen på torget ikke er så ulik Dora- bunkersene i Trondheim.

Så til dere «protestanter». Jeg er nok redd for at dere er en smule for sent ute med ramaskriket. Hvor var dere da planene for bygget ble presentert? Sov dere i timen? Tross alt er det faktisk flere år siden ideen om å bygge ut på torget, ble lansert. Underveis har planer og tegninger vært lagt ut til gjennomsyn i forkant, med muligheter for å komme med uttalelser og innsigelser. Det minner forresten ikke så rent lite om prosessen med «kulturprosjektet» som nå reiser seg på Kirkehaugen. Øredøvende taushet i forkant, og tilsvarende rabalder i etterkant, mens en bunke utvalgte personer stort sett har kjørt løpet. Nå er det ikke så sikkert at politikerne vil ha tatt særlig hensyn til almuens protester uansett. Det ser vi jo i dag. Riktignok uttalte ordføreren for en stund tilbake, at han har forståelse for at folk oppløfter sin røst og protesterer mot gigantbygget som kommer opp i sentrum. Merkelig hvor storligen fraværende denne forståelsen var, da det ble gjort vedtak i kommunestyret med overveldende flertall som ga klar bane for å bygge.

Jeg skal ikke tvære videre, men vil avslutte med to gode råd (etter min mening) til alle som ønsker orden i rekkene, og mindre formastelighet hos våre politikere: Vi står foran et kommunevalg. Dette innebærer at vi skal velge et kommunestyre for vår storkommune Nærøysund. Og det blir vesentlig flere medlemmer enn hva vi i dag har i Vikna. Det betyr at det er enda flere vi må holde orden på. Bruk stemmeretten din! Det er demokratiets sterkeste våpen. Er vi misfornøyde og føler oss forurettet, så velg bort de som vi mener har misbrukt vår tillit. Har vi en gang valgt inn tilsynelatende «gode» kandidater, så kan vi også velge dem bort i neste omgang når de har vist uforstand. Det bør være en passende straff. Da har vi i hvert fall fire år foran oss hvor kanskje klokskapen får råde i landskapet. Husk at valget er hemmelig, du bestemmer!

2. Sørg endelig for å forhindre at noen får den lyse ideen at de synes de fortjener en bauta reist over seg i forbindelse med forskjønnelse av Rørvik. Men da må ikke almuen i Rørvik sove i forkant.

Provinsiell hilsen

Helge H. Sørø