Politikk og tillit

Vi er i sluttspurten på en lang valgkamp, som egentlig har vart fra nominasjonsmøtene ble gjennomført i fjor høst eller på nyåret.

Det har etter mitt skjønn vært ryddig og saklig meningsveksling mellom kandidatene som stiller til valg. Vel kan ordvalgene bli noe kvasse innimellom, men jeg synes ordskiftet har balansert bra og tydeliggjort noen av de viktigste skillelinjene i politikken. Vi skal i det store og hele være stolte over det politiske klimaet og måten vi omtaler og møter hverandre i Norge.

Politikk handler i stor grad om å finne de politiske løsningene til beste for landet, regionen eller kommunen. Selv om vi tørner i hop med våre politiske motstandere i verbale dueller, er det sjelden vi tyr til krokfot. Den politiske debatten er gjennomgående saklig og opplysende. Vi har i Norge unngått skittkasting, løgn, maktmisbruk og konspirasjoner slik vi har sett fra andre land – også noen vi ser opp til og liker å sammenlikne oss med.

Politikk handler også i stor grad om å være troverdig – og om å bygge tillit. Folk skal kunne stole på det vi bringer til torgs av påstander og meninger. Tillit er ikke noe man har, men noe man får – sannsynligvis fordi man fortjener det. Det var nedslående tidligere i sommer å høre (NRK Dagsnytt 22. juni) at 60 prosent av innbyggerne i Moskva ikke vil la seg vaksinere mot korona fordi de ikke stoler på myndighetenes informasjon om viktigheten av dette, og om vaksinering virker. Vi kan trekke paralleller til andre land og saker som demonstrerer manglende tillit mellom politiske myndigheter og folket.

Den skandinaviske samfunnsmodellen bygger på god og saklig informasjon, som stort sett er mulig å overprøve. Innbyggerne har mulighet for innsyn i saker som behandles i det offentlige. Forvaltning og politikk skal preges av åpenhet. Uansett om vi er uenige, ønsker vi å fremme et opplyst og saklig ordskifte. Slik opplever jeg at valgkampen i år har vært.

Vi har et representativt demokrati – der vi som folkevalgte skal representere innbyggerne, folket, i de politiske organene lokalt, regionalt og nasjonalt. Det vil også si at det er plass for både store og små partier, med ulike politiske ståsted. Alle kan finne et parti de tror kan representere sine holdninger og som kan bidra til det demokratiske mangfoldet vi har god grunn til å være stolte av.

Du finner neppe et parti som du er enig med i alle saker. Jens Stoltenberg pleide å fortelle en historie om seg selv som ung, da han prøvde å finne en kjæreste som han ikke var uenig med i noe som helst eller som svarte til alle hans forventninger. «Hadde jeg fortsatt på det sporet, ville jeg aldri blitt gift», sa Jens – og mante velgerne til å lete etter dem en er mest enig med, men aldri innbille seg at man finner et parti som man er enig med i absolutt alle saker.

Om du ikke allerede har forhåndsstemt, skal du gå til valglokalet på valgdagen og stemme på dem du føler mest for og som du tror kan styre landet på beste måte. Vi som stiller til valg, har gjennom måneder og uker prøvd å overbevise deg, men det er ditt valg 13. september. Og du blir ikke straffet eller forfulgt uansett hva du bestemmer deg for.

Jeg vil anbefale at de velger Arbeiderpartiets stemmeseddel og bidrar til at vi sørger for en ny regjering med solid mandat – med Jonas Gahr Støre som statsminister. Som andrekandidat for Arbeiderpartiet i

Nord-Trøndelag valgkrets håper jeg sterkt at du bruker vår liste – og bidrar til at jeg får plass i Stortinget de neste fire åra. Jeg lover å arbeide iherdig og godt for namdalingenes og nordtrøndernes interesser – basert på den plattformen vi går til valg på.

Godt valg!