Politisk og administrativ ledelse bør gripe tak i disse utfordringene og iverksette konkrete tiltak for bedre og bredere kjennskap til kommunen blant våre folkevalgte

Forhåpentligvis går det mot «fred» etter turbulensen vi har opplevd i Nærøysund, både i organisasjonen, politiske fora og blant menigmann. I aviser - og ikke minst i sosiale media - har splittelsen og polariseringa i den nye kommunen nådd et nytt og tragisk nivå. Det blir en kjempeutfordring å skape samhold og å stake ut en felles kurs for en framtidig, god kommune!

Med snart to valgperioder og et flerårig arbeid i organisasjonen mot en ny og felles kultur i den sammenslåtte kommunen, så er det vel nærmest utopi å tro på en reversering og splitting til to kommuner igjen. Å håpe på at storsamfunnet skal ta de enorme kostnadene med reversering, er vel også å tro på julenissen. Selv om en del innbyggere har uttrykt ønske å gjenskape gamle Nærøy og gamle Vikna.

Med ny kommunedirektør på plass og en felles forståelse av den tilbakelagte og turbulente perioden, så haster det med å starte jobben for å skape samhold og få de to tidligere kommunene til å trekke i èn retning. For det er vi alle avhengige av om Nærøysund skal fortsette som en vekstkommune, befolkningsmessig og næringsmessig.

Både seriøse og mer useriøse innspill i media de siste årene har vist at det var to ganske ulike kulturer som skulle smelte sammen i 2020. Den politiske tenkninga har også vært forskjellige over lang tid. Nærøy har bevisst jobbet for at flere, små bygdesamfunn skulle gi spredt bosetting i hele kommunen. Skoledebattene har gjenspeilet disse tankene.

I Vikna har sentraliseringa gått sin gang over flere tiår. Boka «Flukten fra øyene» av viknaværingen Frank Olsvik gir et godt bilde av utviklinga i øyriket, både når det gjelder bosetting og skolekretser. Sammenslåinga av Garstad og Austafjord skoler var den siste strukturdebatten i Vikna, der det trolig vil være to skoler i framtida.

Disse ulikhetene ble påpekt av flere under sammenslåingsprosessen, men sannsynligvis ble ikke ulikhetene og utfordringene tatt alvorlig nok. Tidspunktet nå er riktig for å ta tak i disse utfordringene. Skal nykommunen få den utviklinga vi alle egentlig ønsker, så er det uhyre viktig at vi i framtida spiller hverandre gode, som en klok trønder engang sa. Men for å lykkes med det, så er det minst like viktig at vi alle kjenner hele kommunen og menneskene som bor der og deres lynne. Ikke minst er det avgjørende at politikerne som skal styre oss, kjenner både folk og land.

Politisk og administrativ ledelse bør gripe tak i disse utfordringene og iverksette konkrete tiltak for bedre og bredere kjennskap til kommunen blant våre folkevalgte. En start og ett tiltak kan være at kommunestyremøtene etter ferien legges til de forskjellige grendesamfunnene: Garstad, Austafjord, Abelvær, Ottersøy, Salsbruket, Foldereid og Gravvik.

Møtene kan gjerne starte med et bedriftsbesøk i tillegg til at lag/foreninger utfordres til en presentasjon av grendas nærings- og kulturliv. Kanskje med opptredener av kulturaktører. Kommunikasjon er noe av det viktigste som kan forbedres i kommunen vår. Spørsmål, innspill og forslag kan derfor utveksles mellom bygdefolket og politikerne i møtene.

Dette kan være starten på en positiv utvikling i kommunen. Men arbeidet må videreutvikles og fortsette framover. Det bør settes sammen en liten gruppe mennesker som kan komme med nye forslag til bedre samhold og samarbeid på tvers av de gamle grensene. Her er det viktig å få med ungdom og representanter for nærings- og kulturliv. Erfaringsvis er kulturliv og unge mennesker mer åpne for samarbeid over grensene i ytterdistriktet. En idé kan være å arrangere tilsvarende treff mellom skolene.

Nye tanker og ideer vil forhåpentligvis tenne en flamme for framtidig samhold og positiv utvikling, en flamme som symboliserer både varme, lys og riktig lei. Dette var mine tanker og grublerier den dagen jeg ble 70 år - og tydeligvis setter kursen mot en tilværelse som «sjuende far i huset».