Samfunnets glemte helter

Når Forsvaret viser seg frem på TV, i debattprogram, i parader eller på 17 mai, er det ikke vanskelig å legge merke til de fulle uniformene medaljer og bånd som dekker brystet med heltedåder. Det kan virke som vi har arvet en gammel tanke om at heltemot først og fremst handler om krig og våpen. Det er en snever og utdatert oppfatning.

Ja, mange soldater har tjenestegjort under krevende forhold, og det er riktig at dette anerkjennes.

I dagens samfunn er det ofte større heltedåd å stå i et overfylt akuttmottak på sykehus og ta ansvar når ulykke skjer, eller Frivillige i Røde Kors og Norsk Folkehjelp som bruker fritiden sin på å hjelpe andre i nød og katastrofer.

Sykepleiere, leger og ambulansearbeidere står i situasjoner som er både farlige og følelsesmessig tunge, men de får sjelden annet enn en ny vaktplan og en takk for innsatsen. Brannfolk går inn i brennende bygg uten at det henges en medalje på uniformen etterpå. Redningsskøyter som rykker ut i storm og mørke for å redde liv, uten at innsatsen deres blir markert med bånd og metall.

Eller lærere som står i klasserommet og former neste generasjon, og barnevernansatte som står i noen av samfunnets vanskeligste situasjoner, med ansvar for barns trygghet og fremtid.

Ingen deler ut utmerkelser til disse fantastiske menneskene som bærer samfunnet på sine skuldre og holder hjulene i gang som ofte er langt mere synlig for sin innsats i samfunnets viktigste institusjoner.

Da reises spørsmålet: Hvorfor trenger Forsvaret et omfattende medaljesystem når andre yrker som bærer samfunnet på skuldrene sine klarer seg uten? Må man virkelig ha medaljer for å gjøre det som forventes av et yrke?

Hvis svaret er ja, sier det kanskje mer om kulturen i Forsvaret enn om innsatsen til dem som jobber der. Hvis svaret er nei, må forsvaret diskutere om medaljesystemet har fått en funksjon det ikke var ment å ha.

Dette handler ikke om å ta noe fra soldater som har gjort en viktig innsats. Det handler om å spørre om vi har mistet evnen til å skille mellom det som er hverdagslig, og det som er heltemodig.

Når alt hedres, blir ingenting spesielt. Når uniformene fylles opp av medaljer, kan det skape et inntrykk av at Forsvaret pynter seg mer enn det som er nødvendig, mens andre yrkesgrupper som gjør like og større innsats, står igjen uten synlig anerkjennelse.