Skal vi ha et rehabiliteringstilbud utenfor sykehusene i Trøndelag?

Tirsdag etter påske var vi - Pål Sæther Eiden - førstekandidat for Høyre i Nord Trøndelag sammen med andrekandidat Renate Trøan Bjørshol på besøk på Meråker Kurbad. Institusjonen er en av flere som nå venter på avklaring fra Helse Midt Norge på hva som blir fremtiden for habilitering / rehabiliteringstilbudet i årene fremover. Signalene fra byråkratiet er klart – her skal det kuttes.

Hvis man som person har behov for habilitering / rehabilitering er det avgjørende at du møtes av et fagmiljø med ulike typer fagpersoner som samarbeider med deg og om deg. Fagpersonene har ofte ulik faglig innfallsvinkel og har derfor ulik måte å arbeide på. Jeg tenker det er avgjørende at vi har fagmiljø som muliggjør dette på en god måte. Det har vi mange eksempler på i Trøndelag, og Meråker Kurbad er en av disse.

Helse Midt Norge er nå i en «prosess» hvor en av målsetningene er å spare penger. Det blir ikke nødvendigvis bedre tjenester når dette er med i forventningsmiksen. Når vi i tillegg har en regjerning som ikke ønsker at private skal bidra inn i helsetjenesten får vi slike situasjoner. Her skal det spares, tilbudene må sentraliseres og det skal tydeligvis kun være offentlige som utøver tjenestene. Etter å ha hatt dialog med flere rehabiliteringssentre er jeg ikke imponert over prosessen. Statlige styringssignaler om mer offentlige tilbud gir dårlige vilkår for ikke offentlige aktører i distriktene. Regningen for denne prioriteringen havner på bordet til de trønderske kommunene. Konsekvensene blir det fort den enkelte bruker som får.

At Helseforetakene er de som setter kriteriene, og dermed styrer hvor tilbudene gis så vi når rusbehandlingsinstitusjonen Renåvangen mistet sin avtale. 25 årsverk, og et tilbud innarbeidet gjennom 37 år måtte stenge. Det blir smått absurd når en av årsakene til oppsigelsen av avtalen var at behandlingstilbudet egnet seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper. Institusjonen hadde ikke tilbud om tolketjenester. En kunne tro at det var av mindre betydning for en institusjon som gir tilbud til rusavhengige, men når makten ligger hos en part får vi slike utslag. Å tro at den runden vi ser i Trøndelag nå er helt uten slike «krav» tror vi ikke er tilfelle. Det må finnes konkrete årsaker til å legge ned de aktørene en ikke ønsker skal bidra fremover.

Vi blir stadig flere som trenger rehabilitering i årene som kommer fremover. Flere eldre krever bedre tjenester, og ikke minst tjenester med høyt faglig innhold hvor flere fagprofesjoner arbeider sammen. Det er nettopp dette våre rehabiliteringsinstitusjoner er så gode til.

Valget i år er også et veivalg for helsetjenestene våre. Tenker vi at det kun er offentlige aktører som bør bidra, eller tenker vi at gode ideer og tjenester også kan komme fra andre? Høyre har vært tydelige på at vi trenger en miks av tjenestetilbydere. Dette bidrar til bedre tjenester, og til at vi utnytter de mulighetene vi har. At det i tillegg bidrar til spesialiserte tilbud som kan gis i utkantene av fylket vårt er også viktig. Slike arbeidsplasser har ofte stor betydning. Det fikk vi et innblikk under besøket i Meråker, et bilde vi også hadde fått om vi hadde vært på Høylandet og besøkt Namdal Rehabilitering.