Skandaløst av Fylkesmannen!

Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt.

Det er i hvert fall det som Fylkesmannen selv oppgir på sine nettsider.

I Eiternessaken kan det virke som om Fylkesmannen har satt all skjønn og sunn fornuft til side og i stedet satt sin egen standard for hvordan folk skal bygge og leve i ytterdistriktet. I hvert fall opptrer de ikke i tråd med det som Regjeringen har lagt opp til om økt kommunal innflytelse og bestemmelse.

I plan- og bygningsloven er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom en egen bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet er imidlertid ikke absolutt, og kan fravikes gjennom planer eller dispensasjoner. Det er kommunene som er gitt myndighet til å behandle disse sakene. I forvaltningen skal kommunene ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, men hva hjelper det når Fylkesmannen til stadighet overprøver kommunenes avgjørelse?

Det er en gjengs oppfatning om at Fylkesmannen er svært rigid og lite fleksibel når det kommer til utbyggingssaker i ytterdistriktet. Til tross for at Ytre Namdal og resten av Trøndelag ligger i sone 2 som skulle medføre at blir det noe lettere å få dispensasjon for utbygging i strandsonen. Likevel så kjører Fylkesmannen en så hard linje at en skulle tro at det var indre Oslofjord det gjaldt.

Hele Eiternessaken grenser mot en morbid saksgang hvor Fylkesmannen bygger opp en argumentasjonsrekke som ikke baserer seg på fornuftig og riktig faktarekke, men i stedet vendes og vris fakta slik at utfallet blir regelrett feil og usant.

På toppen av det hele unnlater de å sende med bilder og dokumentasjon, som Eiternes i fjor høst har levert inn da saken ble behandlet første gang, videre til settefylkesmannen i Møre og Romsdal. Dermed er det kun Fylkesmannen i Trøndelag sin versjon som kommer frem i ankebehandlingen, og her er alle rettsprinsipper om likebehandling og rettferdighet fullstendig kastet over bord. Dette er alarmerende med tanke på rettsikkerheten til den vanlige mann og kvinne.

Slik kan og skal vi ikke ha det i et åpent og moderne samfunn. Vi må kunne stole på at de som er satt til å forvalte gjeldende regelverk faktisk har ryddighet i saksbehandlingen, og ikke bruker skitne metoder som har trekk fra styresett vi normalt ikke ønsker å sammenligne oss med.

Området som Eiternes har drevet frem for å få bedre og mer beiteareal for sine dyr, var dårlig vedlikeholdt og forsøkt gjort nærmest utilgjengelig for allmennheten av tidligere eiere. Nå har Eiternes åpnet opp for fri ferdsel og gjort det mulig for de på to og fire bein å bruke området, og som han selv har sagt så er det i tråd med hans intensjon.

Det eneste han ønsker er å sette opp en hytte på sin egen tomt. Langs en forlengst opparbeidet vei som ender ved et naust som er bygd for mange år siden. Lenge før Eiternes overtok.

Eiternes har sammen med andre lokale ildsjeler gjennom flere prosjekter vist at han og de andre ønsker at folk får oppleve Eiternesområdet. En usedvanlig vakker del av Nærøy med utsikt ut over storhavet vel verdt et besøk for innbyggerne i Nærøysund, som nå er gjort tilgjengelig med skilting, stier og parkeringsplasser.

Nå ble verket kronet med at Fylkesmannen brukte arbeidet som er gjort av Eiternes som argument mot hans byggesøknad med et endelig avslag som ikke kan ankes.

Dette er reinspikka maktmisbruk av en mektig del av statsapparatet mot en enslig innbygger og en kommunes avgjørelse.

Dette må få etterspill.