Kronikk:

Slå ring om oss, men hold ringen åpen

Selv om ikke alle jubler over havbruksnæringa, så kan ingen bestride at næringa har sørget for veksten og de mange nye arbeidsplassene. (illustrasjonsfoto)
Selv om ikke alle jubler over havbruksnæringa, så kan ingen bestride at næringa har sørget for veksten og de mange nye arbeidsplassene. (illustrasjonsfoto)

Av Sturla Nordbøe

Fra «tidenes morgen» i Ytringen hadde vi et motto om «å slå ring om ytterdistriktet». Målet var å framsnakke vårt eget distrikt for identitetsbygging og utvikling internt, men også å markedsføre regionen positivt for verden utenfor. Jeg har jo ikke vært i avisa hele tiden, men mener at Ytringen har klart sitt oppdrag godt ut fra det jeg har fått med meg gjennom disse 40 årene.

Gründeren Egil Hyldmo hadde naturligvis fått med seg at kommunene Vikna og Nærøy ikke akkurat var perlevenner den gang han etablerte avisa i 1982. Det har vært kamp om videregående skole, meieri, flyplass, vannverk, Vinmonopol og lensmannskontor – for å nevne det jeg kommer på i farten. Jeg har selv vært med og dekket de fleste av disse fightene i forskjellige aviser.

Og bortsett fra i Ytringen har ikke de nevnte kampene blitt tonet ned akkurat. Stridighetene er derfor blitt lagt merke til utenfor Namdalen, og det har ikke vært noe pluss for tilflytting og utvikling. I Hyldmos redaksjon ble vi kjapt enige om ikke å nøre opp under stridighetene, heller tvert imot. Vi ville etterleve målet om å slå ring rundt hele ytterdistriktet, som den gang bestod av fire kommuner.

Derfor har det vært en glede å følge ytternamdalingenes reise i disse 40 årene. Ikke alt er knirkefritt i nye Nærøysund kommune ennå. Det tar tid å endre gamle motsetninger og holdninger. Men ytterdistriktet - uten kommunegrenser - har hatt en fantastisk utvikling og blitt den soleklare vekstregionen i Namdalen.

Selv om ikke alle jubler over havbruksnæringa, så kan ingen bestride at næringa har sørget for veksten og de mange nye arbeidsplassene. Oppdrettsgründerne skal ha all mulig ros for å holde på lokalt eierskap og for å bruke sine økonomiske muskler til ny vekst og videre utvikling. Nå lurer enda større konsern i korridorene og truer lokale eierskap, noe som ville være trist.

Men har vi så klart dette mesterstykket i utvikling uten voksesmerter? Nei, absolutt ikke. Vi er gode på mye, men ikke spesielt gode på inkludering. Kommuner og næringer har et definert mål om 1.000 nye arbeidsplasser. Det betinger en god del tilflytting, men målet er fullt ut realistisk. Likevel ligger det en del suksessfaktorer i bunn for å lykkes: Tilflyttere må ha tak over hodet og det må være nok fritids- og kulturtilbud for nødvendig trivsel. Det er selvsagt både politikere og arbeidsgivere klare over.

Verre er det å gjøre noe med den tredje og kanskje viktigste forutsetninga for å lykkes: at hver og en av oss må bli bedre på å ta imot og inkludere nye innbyggere.

Jeg kjenner til mennesker som har flyttet hit og fått drømmejobben sin. Som også har fått trivelige arbeidskolleger og godt arbeidsmiljø. Men som på fritida aldri er blitt invitert hjem til kolleger eller naboer. Vi er sikkert ikke dårligere enn folk andre steder på denne biten, men jeg tror vi alle kan gå i oss selv og se hva vi kan gjøre for å bli bedre. Det gjelder så absolutt meg selv også.

Det er sikkert lite som skal til. Be naboen på verandaen for en kaffekopp. Inviter ham eller henne med på sangøvelse, fisketur eller TV-kamp på supporterklubben. Det er bare å spørre eller komme med forslag. De nye innbyggerne er som regel høflige og klager ikke, men når du spør er det mange som savner å bli bedre inkludert.

Dette temaet er faktisk viktig for omdømmebygginga vår. Vi trenger nye innbyggere og nye impulser for videre utvikling og vekst. Ikke bare i arbeidslivet, men på kultur- og idrettssektoren også. Det vil alltid være behov i frivillig sektor for trenere, instruktører eller dirigenter. Og vi vil alltid ha noe lære av nye mennesker.

Jeg vet at bedre inkludering er tema, både i politiske møter og på arbeidsplasser. Om det er et tema på barneskoler, ungdomsskoler eller videregående skoler, aner jeg ikke. Men det burde kanskje vært det. Gode holdninger er fint å få inn i blodet fra barnsben av. Frivilligsentralene gjør mye bra for inkludering, men er vel ikke en arena de yngste borgerne søker til.

Å slå ring rundt distriktet for utvikling og identitetsbygging er fortsatt bra, men ringen må være åpen for alle som vil ta del i framtida vår. Det kan være et godt forsett å ta med seg inn i det nye året!

Powered by Labrador CMS