Debatt:
Strøm når det blåser!
Motvind Nærøysund, styret ved Ingebjørg Eidshaug
Det stormer i Nærøysund på flere fronter. I det siste om økonomistyring og flytting av helsetilbud. Men snart dukker en annen debatt opp, nemlig høring av meldinga om konsekvensutredninga av vindkraftverket ytre Vikna 2. NVE har godkjent meldinga som NTE har sendt inn på vegne av seg selv, Aneo og Stadtwerke München. Da kommunestyret i mars 23 sa ja til konsekvensutredninga, var de to sistnevnte ikke en del av debatten. NTE snakket da om lokalt eierskap. Da dette ble påpekt i et avisinnlegg av Motvind Nærøysund var NTE raskt på banen og sa at det som ble sagt om at NTE hadde solgt deler av anlegget var løgn. Vi vil kaste ballen tilbake og påstå at det var bevisst holdt skjult for lettere å selge inn prosjektet.
Noen mener det vil være beleilig å få mer vindkraftutbygging i kommunen vår av økonomiske hensyn. Bransjen og staten jobber hardt for bedre økonomisk kompensasjon for å stille vår felles natur til disposisjon. Det er selvsagt noen private eiere av grunnen, men når det som bygges på den private grunnen påvirker mennesker i mils omkrets, må det tas andre hensyn. Det var dette det forrige kommunestyret påla dagens kommunestyre å ta stilling til; Hva er store nok konsekvenser til at dette ønsker vi ikke? Hva legges i potten for at dette er samfunnsøkonomisk forsvarlig? Ordfører har mer enn en gang sagt at «vi» må ta samfunnsansvar og bidra til å begrense klimautslippene. Men begrenser vi klimautslippene med å industrialisere fjellene og kysten vår? Dette strides det om, så da blir det vanskelig å forholde seg til fakta, men til hva man tror.
Vi tror ikke mer ustabil energi inn i energimiksen vil løse noen ting. Det vil bare skape nye problemer som vi også må betale for å løse. Med et Europa som skriker etter regulerbar energi, utenlandskabler med enorm kapasitet, samt stadig større strømkabler mellom landsdelene, vil vi også her få strømpriser på linje med Sørlandet og resten av Europa. Økt nettleie er også en del av konsekvensen, det er nettleia vi betaler som skal finansiere nettutbyggingene. Da vil det bli enda flere kostnader for hydrogenfabrikken som er tenkt bygd på Kråkøya.
Det snakkes om snarlig kraftunderskudd. Det snakkes om at det blir ikke mørkt i husan, men det hevdes å bli "litt sånn halvmørkt" om vi ikke bygger mer vindkraft på land. Når mye av denne energien skal brukes til å grønnvaske oljenæringa eller til kryptodatasenter, da skjønner folk at noe er galt og at det ikke handler om lys i husan. En kan si det samme om å bruke ren energi til å lage hydrogen. Hydrogen blir bare lønnsomt med massiv subsidiering.
Vi redder ikke verden med å bygge ned mer natur. Strømselskapene kan ikke love bort strøm til kreti og pleti. Se hva vår nærmeste nabo mot øst, Namsskogan, har gjort med konsesjonskraft si. Det indiskeide selskapet søkte om kraft for data som skulle ”lagres i skya”, men det ble krypto i stedet. Investorene ønsket seg rask gevinst og det er mye hemmelighold. Er det krypto vi skal bruke balansekrafta vår på?
Vi redder ikke klimaet med å ødelegge mer natur. Representantene i kommunestyret har et selvstendig ansvar i å sette seg inn i konsekvensane av dette svært inngripende anlegget. Vi kan ikke bare stole på hva utbyggerne forteller.
Vi vil med dette oppfordre folk å lese meldinga som beskriver hva konsekvensutredinga skal dreie seg om og være forberedt med spørsmål om hva dette vil innebære for naturtap, bolyst, helse og livskvalitet til NVE og ordfører på folkemøtet.