Svenskene bygger billigere – Norge gjør det motsatte

Norge står i en boligkrise som rammer unge og barnefamilier hardest. Boligrenten har økt fra rundt 1,5 prosent til nær 6 prosent på få år, mens Sverige ligger den rundt 4–4,5 prosent. For en vanlig familie med et lån på fire millioner betyr dette at norske husholdninger betaler rundt 40–50 000 kroner mer i året i rente enn svenske. Samtidig krever norske banker 15 prosent egenkapital, som betyr at en førstegangskjøper må stille med rundt 700 000 kroner før de får lån. Norske banker tester om kunden tåler en rente på rundt 10 prosent, mens svenske banker tester for rundt 7 prosent. Dette gjør det langt vanskeligere for unge og barnefamilier å komme inn på boligmarkedet i Norge.

Når dette legges oppå et byggesystem som gjør norske boliger 20–30 prosent dyrere enn svenske, blir forskjellen enda større.

Svenskene bygger boliger som holder samme kvalitet som våre, men til langt lavere pris.

Svenskene bygger nøkkelferdige eneboliger til rundt 30 000–33 000 kroner per kvadratmeter, og i enkelte prosjekter enda mer. Norge ligger på 45 000–55 000 kroner.

Dette er ikke fordi at svenskene har senket standarden, men fordi de har et byggesystem som fungerer bedre enn i Norge. Her hjemme har vi et saktegående byråkratisk system som bremser både prosessene og boligbyggingen.

Sverige har nasjonale byggeregler som kommunene følger likt. De har fjernet detaljer som driver kostnadene opp uten å gi bedre boliger. Når en byggesak sendes inn, vet utbygger når saken skal være ferdig behandlet. I Norge kan en sak ligge i månedsvis eller år, uten konsekvenser for kommunen. Bare denne forskjellen utgjør 5–10 prosent av totalkostnaden i norske prosjekter. Det er et politisk ansvar i kommunene at dette får fortsette.

Norske kommuner tolker reglene ulikt og legger ofte på egne krav til parkering, uteareal, takform, materialbruk og størrelse. Saksbehandlingen tar lang tid, og byggesøknader må fylles med store mengder dokumentasjon. Det er flere nivåer med kontroll, og energikravene er strenge og lite fleksible. Alt dette gjør byggingen dyrere og mer komplisert.

Dette gir heller ingen bedre boliger, men det gir høyere pris. Kommunene har gjort byggesaker til en intern øvelse både i kommunen og i politiske utvalg, ikke en tjeneste som skal hjelpe innbyggerne.

Kommunenes særkrav og lokale tolkninger legger på ytterligere 5–15 prosent.

Sverige har også satset langt mer på industriell boligbygging. Store deler av boligene bygges ferdig på fabrikk, innendørs, med høy presisjon og kontroll. Modulene settes opp på tomten på kort tid. Det gir lavere kostnader, mindre risiko og færre forsinkelser. Industriell bygging alene gir 10–20 prosent lavere kostnader enn tradisjonell plassbygging. I Norge bygges mye på stedet, med større kostnader, mer væravhengighet og flere uforutsette problemer.

Hvis Norge skal ned på svensk nivå, må flere ting på plass. Byggesaker må få absolutte frister som faktisk gjelder. Ingen sak skal ligge og støve ned mens kostnadene løper. Særkrav og lokale tolkninger må bort. Regelverket må være likt i hele landet. Til slutt må Norge satse på industriell boligbygging, slik Sverige har gjort i flere tiår. Det vil gi lavere kostnader, kortere byggetid og et mer forutsigbart boligmarked.

Ja, så var det renten da, sentralbanksjefen følger bare mandatet han har fått. Så lenge Stortinget nekter å endre dette, må folk flest fortsette å betale prisen – i form av høyere renter, strengere krav og et boligmarked som stenger unge og flere ute. Det er ikke husholdningene som må skjerpe seg, det er systemet og politikerne som må gjøre.

Sverige viser at det går an å bygge gode boliger raskt og rimelig. Norge viser at det går an å gjøre det motsatte. Forskjellen ligger ikke i kvaliteten, men i systemet. Hvis politikere og kommuner virkelig ønsker lavere boligpriser, er fullt mulig å bygge like godt og billig som svenskene.