Svin etc., på brua!

I utgangspunktet liker jeg ikke ordet kommunevåpen. Synes at det er noe «krigersk» ved det.

Ordet; våpen er for meg negativt ladet – et redskap som vi skal gjemme i armerte skap eller plombere. Bruke til jakt. I mitt hjem er det også våpen, for eksempel en afgansk muskedunder, luftgevær etc. Helt ufarlige og helt ugjennomsiktige. Av rust. En venn maste alltid om at et barn kunne komme på besøk og trykke på avtrekkerne. Barn? Hvor? Jeg har ingen av slaget og liker som bekjent barn best flate og i album. Han sluttet aldri å mase og til slutt ble jeg lei. «Ta de med til lensmannen» sa han. Til slutt gjorde jeg det og ble kvitt «problemet». Men jeg ble også kvitt innholdet i lommeboken.

Men det var kommune...våpenet det skulle handle om.

PANG!

En senterpartist fra Marøya har tatt seg fri fra mjølkinga og kastet seg over Nærøysundbrua ifølge herværende avis. En majestetisk bru som binder de to kommunene sammen på en flott måte. En bru er et bindeledd mellom noe, og kommer i fremtiden til å stå som et symbol på kloke politikere som nesten smertefritt slo seg sammen og kalte seg Nærøysund. Det nye kommunevåpenet symboliserer dette. Blå himmel og blått hav – slik det er der ute – og hinsides all partifarge.

Så kommer det altså et surt oppstøt fra en nærliggende øy. En som vil ha grønn himmel og grønt hav slik at hennes partigruppe skal bli hørt og nærøysundværingene skal bli minnet om Dagros og grønt gress. Tull. Jeg har et annet forslag til det fremtidige kommunevåpenet laget av en flink grafiker. Sett en gris, en mink, en rev og en høne på brua. La de symbolisere den svært diskutable dyrevelferden hos enkelte bønder. Så slipper vi kanskje i fremtiden sjokkoppslag i media om våre firbente venner. Det blir dessuten et varsko for fremtiden når vi kler oss i pels, koker oss et egg eller steker oss noen skiver bacon. Noe som jeg synes at vi skal fortsette med. Så lar vi himmelen og havet være blått over Folla – noe det innimellom er.

Så lenge det varer.

El Magnifico