Takk for følget, kong Harald

Så kom nyheten om at Hans Majestet Kong Harald har gått bort.

Vi visste at denne dagen ville komme før eller siden. Likevel blir man aldri helt forberedt på å miste noen. Nå føles det som om hele landet har mistet en som har stått oss nær gjennom mange år – i gode tider og i tunge stunder.

Jeg var selv til stede i Oslo da kong Olav døde i januar 1991. Sammen med tusenvis av andre sto vi i den bitende januarkulden. Vi ventet i timevis for å skrive oss inn i kondolanseprotokollen, og fikk også defilere forbi kongens kiste i Slottskapellet.

Det gjorde sterkt inntrykk på en ung jente.

Nå er det en ny generasjon som opplever å miste den eneste kongen de har kjent. Da vi dro ut for å høre hvilke minner folk her lokalt har om kong Harald, var de unge lette å få i tale. Man skulle kanskje tro at det først og fremst var de eldre som brydde seg om kongen og kongehuset. Slik er det åpenbart ikke.

For Harald var ikke bare kongen på Slottet. Han var hele folkets konge. Nesten som en bestefar, slik noen har omtalt ham.

Kong Harald vil bli husket for akkurat det – folkeligheten, den lune humoren og de kjappe replikkene. Men kanskje aller mest for evnen til å møte mennesker med varme og medmenneskelighet.

Han brukte også rollen sin til å minne oss om noe grunnleggende ved det norske fellesskapet: At det skal være plass til oss alle. Uansett hvor vi kommer fra, hvem vi tror på og hvem vi elsker.

Det var en konge som kunne være høytidelig når situasjonen krevde det, men som samtidig kunne senke skuldrene, smile og få menneskene rundt seg til å gjøre det samme.

Og han var ikke bare konge for dem som bor nær hovedstaden.

Kong Harald og dronning Sonja har gjennom årene reist landet rundt og besøkt store og små steder. Også vi her i ytterdistriktet har fått møte kongeparet ved flere anledninger.

Slike besøk betyr noe. Ikke nødvendigvis fordi et kongelig besøk forandrer hverdagen, men fordi det viser at også små lokalsamfunn langt fra maktens sentrum blir sett.

Jeg fikk selv, sammen med flere kolleger, gleden av å møte kong Harald som journalist da kongen og dronningen besøkte Bindal i 2023.

De tok seg tid til pressen og svarte på spørsmål. Jeg husker møtet som varmt og hyggelig, med en konge som hadde humoren og glimtet i øyet på plass som alltid. Og de var oppriktig interesserte i alt de fikk se og oppleve under besøket..

Det er også vanskelig å ikke la seg imponere over hvordan kong Harald fortsatte å fylle rollen sin langt opp i årene.

Tenk å være i arbeid i en alder av nesten 90 år, fortsatt opptatt av oppgaven, landet og menneskene han møtte. Det er bare uker siden planen var at han skulle besøke blant annet Høylandet.

Han fortsatte så lenge kreftene tillot det, men i dag morges kom beskjeden om at han hadde gått bort etter siste tids sykdom.

Nå begynner et nytt kapittel i norsk historie.

Norge har fått en ny konge, Hans Majestet Kong Haakon VIII.

Han skal finne sin egen måte å være konge på. Ingen skal eller kan bli en kopi av Harald. Men gjennom mange år som kronprins har Haakon vist en evne til å møte mennesker på en åpen og jordnær måte. Han har også vist at han ønsker å være tett på menneskene og samfunnet han en dag skulle bli konge for.

Jeg er overbevist om at også Haakon VIII kan bli en konge som oppleves nær folket.

Men akkurat i dag er det først og fremst tid for å minnes.

Kong Harald minnet oss gjennom sitt lange liv om betydningen av fellesskap, om å se hverandre og om å stå sammen når livet og samfunnet ble satt på prøve.

I dag er det kanskje viktigere enn noen gang.

Vi må stå sammen og ta vare på hverandre.

Ansvarlig redaktør, Lillian Lyngstad