Uten bønder – ingen mat. Uten mat – tomme kjøleskap

Tanker om matberedskap, samfunnsansvar og verdsetting av norsk landbruk

Er bonden i samfunnet vårt å regne som den minste brikken, slik som bonden i sjakk, lavest vurdert og ofte oversett, selv om hele spillet faktisk avhenger av dens fremgang? Kanskje er det på tide å stille spørsmålet: Hva er bondens egentlige verdi?

Alle forventer at landets bønder stiller opp, dyrker maten vår, og bærer ansvaret for nasjonens selvforsyning, både i trygghet og i urolige tider. Likevel dekker norsk matproduksjon i dag kun i underkant av 40 prosent av vårt totale behov – et tall de fleste er enige om er altfor lavt.

Samtidig ser vi at regjeringen prioriterer enorme investeringer i forsvaret, med nye fregatter og tanks, mens beredskap for matforsyning i krisetider havner i skyggen.

Tomme butikkhyller er ikke et fremmed syn internasjonalt, og vi blir daglig minnet om dette gjennom bilder fra Midtøsten og Ukraina, hvor mangel på mat rammer hardt, uansett hvor mange våpen som finnes.

Jeg selv har røtter fra et lite småbruk i Ytre Namdalen, der mine forfedre med kløkt og omtanke forvaltet jorda og skogene for kommende generasjoner – dette var vår families oljefond, vårt arvesølv.

Bondens sentrale oppgave har alltid vært å ivareta ressursene han har fått til låns, og å skape et enda bedre utgangspunkt for neste ledd i rekken. Slik har bondesamfunnet vokst frem, og slik kan det fortsette – men kun dersom bonden gis mulighet til å leve av sitt virke.

Når bønder protesterer mot egne organisasjoner, politiske partier og regjeringen, handler det ikke om politisk spill, men om ren overlevelse. At melkens pris tredobles på den korte veien fra gård til butikkhylle er vanskelig å forstå.

Matprisene styres i stor grad av dagligvarekjedene og forbrukernes betalingsvilje, men samtidig tenker få over at en halvliter vann uten protest koster 25 kroner, og en halvliter øl nærmer seg 90 kroner.

Vi ser matvarekjedene melde milliardoverskudd, mens inntekten til bonden stadig krymper. Enkelte hevder at bønder ikke har noe å klage over, fordi de mottar statlige tilskudd – til forskjell fra andre næringer. Men uten disse ordningene ville det knapt vært bønder i Norge, og landet vårt ville stått igjen uten levende bygder og med et landskap som gror igjen. Vi ville vært fattigere – på så mange måter.

Bonden er langt mer enn en brikke i et spill. Bonden er grunnsteinen i vår nasjonale beredskap, vår kulturarv og vår fremtid. Gi bonden levelige kår, og hele samfunnet vil nyte godt av det.