Vår trygghet må tas mere på alvor

Norge står midt i den største forsvarsoppbyggingen i moderne tid. Dette blir vi minnet på daglig i nyhetsbilde i Medeia.

Trøndelag er et strategiske områdene i Norge. Vi har Værnes og Ørlandet som militære områder, E6 og E14 som viktige forsyningslinjer, jernbane, store kraftlinjer, vannforsyning og industri.

Likevel snakker vi forbausende lite om hvordan kommunene faktisk skal beskyttes sine innbyggere dersom noe alvorlig skjer. Moderne angrep handler ikke først og fremst om soldater som marsjerer inn. Det handler om å slå ut strømnettet, vann, infrastruktur og transport.

Et droneangrep mot viktig knutepunkt i strømforsyningen som kraftstasjoner og trafostasjoner, eller dataangrep på vannforsyningen i Trøndelag, eller Statnetts sentralnett vil lamme hele regionen det vil føre til katastrofer lenge før Forsvaret rekker å reagere.

Norge har kanskje gode luftvernsystemer, men de er ikke laget for å håndtere store mengder med droner. Langtrekkende luftvern er på vei sies det, men i et tempo som ikke står i stil med trusselbildet. Det er derfor helt naturlig å spørre om vi i det hele tatt har kapasitet til å beskytte strategiske områder i Trøndelag dersom et slikt angrep skulle komme.

Ja, Norge satser tungt på stridsvogner, med produksjon og vedlikehold på Verdal. Stridsvogner er fortsatt viktige i harde kamper, men Ukraina har vist hvor sårbare de er for droner. En stridsvogn til hundre millioner kroner kan slås ut av en drone som koster noen tusenlapper. Det som kanskje er mest bekymringsfullt, er at trusselbildet blir mer og mer sammensatt, får innbyggerne beskjed om å ha noen liter vann, litt hermetikk og mat for en uke. Det virker nesten provoserende når vi vet at moderne angrep først og fremst rammer vanlige folk.

Et større strømbrudd vil lamme omsorgstjenester, stoppe vannforsyning, slå ut mobilnett og sette liv og helse i fare. I en slik virkelighet må Nord Trøndelag Elverk (NTE) ta et langt større samfunnsansvar enn å være en stor investor i vindmøller langt utenfor Trøndelags grenser. De må være langt større garantister for trygghet, beredskap og lokal tilstedeværelse i hele Trøndelag.

NTE forvalter demninger, kraftverk, bredbånd, driftssentraler og kraftlinjer. Dette er ikke bare eiendeler. Det er Trøndelags livsnerver. Da holder det ikke å tenke som et konsern som skal maksimere avkastning.

Jeg lurer på hvordan samspellet mellom kommunene, NTE, Forsvaret og politiet – ja, forresten i hele Trøndelag med alle sine kommuner er i en slik beskrevet situasjon. Som vi kjenner til er også tilfluktsrommene gamle og få, beredskapen for vann og strøm varierer, og planverket er ikke laget for et scenario som er beskrevet med mål for et sammensatt angrep.

Beredskap er et samfunnsoppdrag, ikke glem det dere som styrer kommunen, også dere politiker burde ha noen meninger om dette.

Vi er et åpent og tillitsfullt samfunn som også er sårbare - og kanskje for naive. Vi kan ikke vente til den første store hendelsen rammer før vi våkner.

De siste ukene har vist hvor sårbare vi er. Drivstoffprisene som hopper opp og ned, et energimarkedene som skjelver i Norge og hele Europa, konflikter langt unna påvirker hverdagen vår.

Dette er en tydelig påminnelse om at trygghet ikke er en selvfølge.