Vi betaler, men blir ikke sett

I løpet av åtte sammenhengende dager i mars var godt over 50 prosent av innslagene i NRK Midtnytt fra Trondheim by. Statskalens hovedsending for Midt-Norge hadde ikke ETT innslag nord for Snåsa.

De siste par årene – spesielt etter sammenslåinga av de to Trøndelagsfylkene – har jeg registrert økende misnøye på sosiale medier og i debattinnlegg rundt NRKs prioriteringer i Trøndelag. Jeg følger selv ofte hovedsendinga for Midtnytt etter Dagsrevyen. Og ja da, jeg har svært ofte kommentert til kona etter sending at «også i dag var det bare innslag fra området Trondheim-Stjørdal».

Normalt bryr det meg ikke hva forskjellige medier har av geografisk fordeling på stoffinnhentinga si. Likevel ser jeg litt annerledes på NRK, den ene av de to allmennkringkasterne vi har. Statskanalen er dessuten den eneste som vi innbyggerne må finansiere over skatteseddelen vår. Enten vi vil eller ikke, og uavhengig av om vi ser eller hører på NRK. Derfor føler jeg meg meningsberettiget.

Så etter noen dager nå i mars der jeg og flere hadde nevnt misnøye med NRK Midtnytt, gikk jeg inn på arkivet og registrerte alle hovedsendingene fra 7. mars til og med 16. mars. Undersøkelsen holder selvsagt ikke vitenskapelig, men den gir et signal om kritikere er helt «på bærtur» eller ikke. Jeg sjekket heller ikke om det var andre innslag i de korte sendingene før kveldsnytt.

Jeg noterte hvor de forskjellige innslagene ble plassert geografisk. Nå skjønner jeg at noen saker med riksnyheter er enklest å få kommentert sentralt fra Trondheim. Men nestlederstrid i Ap eller psykiske belastninger etter krig i Ukraina kan også kommenteres fra Namsos eller Levanger, det finnes fagfolk også utafor trønderhovedstaden. Dessuten aksepterer jeg glatt at Rosenborg og Kolstad opptar flere trøndere enn Flatanger og Rørvik.

Under de åtte Midtnyttsendingene i dagene 7.-16 mars noterte jeg innslag fra 15 geografiske steder. Raset på E6 ved Snåsakroa ble nevnt tre dager, som det nordligste punkt i NRKs Trøndelag. Et arkivbilde av moskus på Dovre og en bemerkning om en skiløper fra Oppdal markerte sørgrensa i fylkesdekninga. Ellers var resten av de totalt 53 noterte innslagene fra området Steinkjer til Melhus. Hele 28 ganger noterte jeg innslag fra Trondheim by, over halvparten av alle innslagene de åtte dagene.

De to største byene i gamle Nord-Trøndelag, Stjørdal og Steinkjer, ble beæret med fire innslag hver. Melhus og Snåsa ble nevnt tre ganger hver og Verdal to ganger. Ellers var det enkeltinnslag fra følgende steder rundt Trondheim: Malvik, Ørland, Vassfjellet, Hommelvik, Vikhammer og Leinstrand. Steder nordover som Flatanger, Namsos, Grong, Leka, Kolvereid og Rørvik dukket aldri opp på midtnyttkartet. Kjøreavstanden mellom Hjerkinn og Majavatn eller Hjerkinn og Austafjord er rundt 47 mil, men på de nordligste 20 milene i fylket skjedde det tydeligvis ikke noe i uke 10 og 11.

Men var det noe å fortelle fra Namdalen disse ukene? Jo da, det var bråk i Helse Nord-Trøndelag, sterke meninger om bompenger på laksevegen, lykkelige flyktningehistorier, fortsatt bråk i NTS, passtrøbbel i Namsos og store dødstall for dyr langs Nordlandsbanen.

Som allmenkrinkasting har NRK et samfunnsoppdrag. Medietilsynet definerer det slik: «Allmennkringkasting skal fylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.» I NRKs egen plakat heter det i paragraf 20: «NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. NRK skal være til stede i alle fylker.»

Statskanalen har rundt 3 300 ansatte fordelt på 50 kontorer rundt om i landet. Ifølge NRK selv er årsomsetningen vel seks milliarder kroner, og inntektene kommer i all hovedsak (97 prosent) via statsbudsjettet. Ingen annen norsk mediebedrift har en så bred lokal tilstedeværelse. Med bakgrunn i målsettinger og intensjoner er det derfor god grunn til å stille spørsmål om NRK utfører sitt samfunnsoppdrag slik vi som betaler gildet over skatteseddelen forventer.

Jeg ser ikke bort fra at NRK selv har statistikker som kanskje tilbakeviser noe av det jeg har kommet fram til. Min private undersøkelse er som sagt ikke noe vitenskapelig dokument, men den viser uansett det den viser for disse to ukene. På enkelte områder har vi nok merket av avstanden til makthavere og beslutningstakere i det nye storfylket er blitt større for oss i ytterdistriktet. Noen naturlover gjelder sikkert nok for utkantene.

Men det er veldig synd. Utkantene - ikke minst vår egen - står for en verdiskaping og eksportverdier resten av fylket kan misunne oss. Det skjer svært mye her, og det bør statskanalen gjenspeile i sin dekning. Målsettinga er videre vekst og flere arbeidsplasser, og da trenger vi at det vises i terrenget.

Å vise verden at det går godt langt ut til de ytterste skjær i havlandet vårt, det er også et samfunnsoppdrag.