Vi må kunne tilpasse oss en verden der også måkene hører til

Etter en sommer med daglige oppslag om måker som «bråker», som «angriper», som er «frekke», og andre nedsettende beskrivelser, har andre saker overtatt mediebildet. Nå er det artikler med hjerteskjærende bilder av måkeunger som er blitt mishandlet til døde. Ofte er det barn som står for grusomhetene. I det ene tilfellet stod faren og så på.

Hvor kommer dette hatet fra? Hva feiler det mennesker som går løs på forsvarsløse fugleunger og mishandler dem til døde? Og hva slags foreldre er det som lærer barna opp til å hate og skade uskyldige dyr?

Mennesker som begår slike voldshandlinger mangler empati. De har ikke evne til innlevelse, de er immune mot andres smerte og lidelse. Slike elementer kan lokkes frem når media dag etter dag skriver nedsettende om måker.

Måkene fortjener ikke hat. De har sin naturlige adferd som er nedlagt i arten, men som blir misforstått. Måker angriper ikke, det er bare skinnangrep, ment for å skremme, ikke skade – en adferd som opphører når de får være i fred. De er ikke aggressive, bare beskyttende overfor ungene. Foreldreomsorg har ingenting med aggresjon å gjøre. En reportasje på NRK om en måkemors «gråt» mens hun lette i reiret etter ungene som var borte, forteller oss om deres følelser for avkommet. Det er denne fine egenskapen måkene blir hetset for.

Måkene er ikke blitt «frekkere», slik mange hevder – de er bare blitt mer sultne på grunn av matmangel i havet. Overfiske driver måkene på næringsflukt. Nedbygging av leveområder og forstyrrelser driver dem til hustak for å hekke. Hvordan kan vi hetse måkene for noe som vi selv er skyld i?

8 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet som truet. 16 av 28 marine sjøfuglarter er på den samme lista. 80 prosent av sjøfuglene er blitt borte siden 1980. Midt i denne naturkrisen klager folk over at de har mistet en bolle eller en is til en sulten måke. Det er bagateller, direkte flaut å lage oppstyr om i en verden med krig, sult og naturødeleggelser.

Måker er en del av naturen. Problemet er at enkelte mennesker har fjernet seg fra naturen. De vil ikke ha dyrelivet som hører til i byen, på hytta eller i friluftsområdene. De vil ikke dele naturen med de som bor der. Det er de naturfjerne egoistene som styrer media, som får dem til å skrive de nedsettende måkeartiklene som skaper hat og som fører til voldshandlinger.

La måkene være i fred. Det er vi som er skyld i deres sult, så ha empati med dem i stedet for å klage på dem. Finn løsninger i stedet for å fordrive dem. La fiskeavfallet gå tilbake til havet, tilby måkene tilrettelagte hekkeplasser og opprett matstasjoner der det er ønske om at de skal oppholde seg – da kan de trekke bort fra konfliktområdene.

For mange er måker et kjærkomment innslag i bymiljøet. Sommeren ville ikke vært den samme uten lyden av måker. Vi får håpe den aldri stilner, at vi ikke går mot en taus vår, bare fylt med menneskenes støy. Vi kan fint sameksistere med dyrelivet rundt oss. Det kommer helt an på våre holdninger og handlinger. Måkene er ikke problemet.

Foto: May Lise Blikeng