Vi må prioritere barna!

For meg er satsning på barn helt sentralt, når vi skal vurdere hvor godt vi lykkes som kommune og som lokalsamfunn. Det er barna våre som er fremtiden, og vi har ansvaret for å gi hver enkelt muligheten til å lykkes.

Det er et spindelvev som er avhengig av mange tråder - skole, familie, frivilligheten, venner, helsetjenester - ja, hele samfunnet må bidra.

Skole

Vi i Høyre ønsker en skole med kvalitet og kunnskap, hvor alle elever har like muligheter og hvor innsatsen settes inn tidlig nok, slik at flere elever kjenner læringsglede og består skoleløpet.

Jeg vil jobbe for at ingen barn i Nærøysund skal gå ut av skolen uten å kunde lese, skrive og regne skikkelig. Da må vi som lokalpolitikere ha barn og skole fremst i pannebrasken. Vi må vite det reelle behovet for ressurser i skolene i Nærøysund. Hva må til for at vi skal se hver enkelt elev og fange opp tidlig de ulike behoven, og hvem som trenger ekstra hjelp.

Det kan være ulike grunner for at et barn trenger ekstra hjelp. Uavhengig av årsak, skal barn oppleve mestring og læringsglede i skolehverdagen sin. Skal vi lykkes med det må vi bygge et team rundt elevene, og finne gode løsninger på hvordan vi skal lykkes med å se hver enkelt elev, og gi riktig tilpasset undervisning der hvor det er behov. Dette har vi dyktige folk som jobber med i dag, men jeg som lokalpolitiker trenger alle fakta på bordet for å prioritere dette arbeidet fra et politisk ståsted.

Det holder ikke å si at vi ikke har ressurser og må løse denne oppgaven med den ene læreren i det klasserommet vi har tilgjengelig. Barn har rettigheter, og de skal vi overholde i en høyrestyrt Nærøysund kommune. Det betyr ikke at vi kan ansette folk over en lav sko i Nærøysund. Det er nok heller ikke løsningen alene. Vi må uansett starte med mål om å beholde de læreren, assistentene og miljøarbeiderne vi har i Nærøysund skolene. Vi må tørre spørre oss om hvorfor så mange ansatte i skolen slutter. Hva skjer når mange barn opplever hyppig bytte av lærere, nye vikarier, lav voksentetthet i friminuttene og avvik fra tilrådet spesialpedagogiske timer? Jeg tenker det skaper uforutsigbarhet. Uforutsigbarhet skaper utrygghet, som igjen skaper uro.

Dette gir ikke et godt læringsmiljø hvor det bygges tillit og muligheter for mestring og læringsglede, hverken for barn eller voksne.

Jeg vet det jobbes med utfordringer innen skole - og familie i Nærøysund. Dette viktige arbeid må vi sette sentralt på den politiske agendaen de neste årene. Hvordan kan vi jobbe godt sammen på tvers av roller, for å gi alle barn en god hverdag, på skolen og i fritiden. Selv om mange av utfordringene det jobbes med ikke er unike for Nærøysund, må vi ikke lene oss bakpå og si at sånn er det blitt i skolen. Vi må erkjenne at vi har utfordringer og se fremover med full fokus på tiltak som kan bedre de utfordringer vi har. Det kan ikke være et alternativ å akseptere et høyt nivå av avvik og utfordringer i skolene. Det handler tross alt om gi barna våre en oppvekst med mestring, og hvor de får lært de grunnleggende ferdighetene de trenger for å lykkes videre i livene sine. Det handler også om å gi de ansatte i skolene en god arbeidshverdag.

Skal vi evne å lære godt må vi alle ha et godt læringsmiljø.

Godt læringsmiljø vil si at den fysiske utformingen på skolene, kvalitet på luft og lys, støynivå og mulighet for å jobbe både i større fellesskap og i mindre skjermede grupper er viktig. I skolegården skal vi bygge vennskap mellom elevene, da må skolegårdens utforming og innhold ligge til rette for det.

Vi må bygge nye Rørvik skole.

Vi må ferdigstille uteområdet ved Kolvereid skole.

Vi må se på utbedringer ved Austafjord skole.

Vi må finne de gode løsningene for Nærøysundet skole.

Det vil også si at vi må lykkes med å skape et godt psykososialt miljø i klasserommene. Et miljø som bidrar til at alle får muligheten til å lære og utvikle seg gjennom mestring og trygghet. Her må vi involvere elevene, foreldre og alle som jobber i skolen for å lykkes. Da er det gledelig å se at FAU ved flere skoler er aktive og nå legger ned et viktig arbeid.

Barn med særskilte behov

Vi har et medansvaret for barn med særskilte behov. Barn som er avhengig av at de får den hjelpen de og familien har rett på, slik at de også kan oppleve et trygt og verdig liv. Disse barna har like mye rett på en hverdag med mestring og læringsglede, som alle andre barn. De skal også få muligheten til og ta ut sitt potensialet, og legge grunnlaget for et godt liv i barndommen, i ungdomstiden og i voksenlivet.

Vi kan ikke tillate oss festtaler om at vi jobber for å minske utenforskapet i samfunnet, uten at vi har med oss hvordan hverdagen til barna som trenger særskilt hjelp har det. Min opplevelse , ut fra alle henvendelser og personlige erfaringer, er at vi må erkjenne at her har vi ikke lyktes godt nok. Her er det ikke en enkelt avdeling eller et enkelt fagfelt som står ansvarlig, for det er komplekst og slettes ikke rett frem. Uavhengig av det har vi alt for mange familier i Nærøysund som opplever å ikke få den rettmessige hjelpen fra støtteapparatet. Barn som ikke får den barnehage- eller skolehverdagen de har rett på, fordi de trenger tilrettelegging. Barn som ikke får deltatt på fritidsaktiviteter fordi de ikke har ressursene som skal til. Søsken som opplever familielivet vanskelig fordi mamma og pappa ikke strekker til, når lillebror krever all deres tid. Barn som ikke har venner og i en alder av 8 år har fått kjent på hva ensomhet gjør med èin.

Vi må få utfordringene opp på bordet, slik at vi får satt lyset på de reelle behovene vi har i Nærøysund, og derfra prioritert nødvendige ressurser for å lykkes med forbedringsarbeidet. Jeg betviler ikke ett sekund at det er mange, i ulike roller, som gjør sitt aller beste for å gi mine og dine barn en god oppvekst. Dere er vi mange som er takknemlig for og jeg ønsker å spille dere gode.

Jeg vil prioritere barn, og alt som påvirker en god oppvekst i Nærøysund.

Vi må lykkes med målet om at i Nærøysund skal alle barn ha en oppvekst med mestring, vennskap, læringsglede og trygghet.

Vi voksne kan vente noen år til med nye lys i lyktestolpen, men barn kan ikke vente i flere år på at vi skal satse å skole og oppvekst, da er barndommen over.