Vi skal ikke akseptere at dette blir normalen

Debatten blant politikerne om millionbruk på vikarer i helse og omsorg i Nærøysund er altfor viktig til at vi bare trekker på skuldrene og sier at “vi må leve med at det er sånn”.

Nei. Det skal vi ikke.

Som hovedtillitsvalgt for NSF reagerer jeg på et slikt utsagn. For dersom vi begynner å akseptere at massiv innleie er blitt normalen, har vi samtidig akseptert at vi ikke klarer å bygge stabile fagmiljø, trygge tjenester og bærekraftige arbeidsplasser.

Det er nettopp derfor jeg mener Mariann Oddvik sitt perspektiv er viktig. Vi trenger politikere som tør å stille spørsmål ved utviklingen, ikke bare forvalte den.

For dette handler ikke bare om tall i et regnskap.

Det handler om:

• Pasientsikkerhet

• Kvalitet i tjenestene

• Kontinuitet for brukerne

• Arbeidsmiljøet til ansatte

• Muligheten til å rekruttere og beholde kompetanse

NSF har over tid vært tydelig på at løsningen ikke kan være stadig større bruk av dyre vikarordninger. Innleie kan i perioder være nødvendig, men når det blir en permanent del av driften, er det et tegn på at grunnbemanningen og arbeidsforholdene ikke er gode nok.

Samtidig kommer det nå nasjonale signaler som gjør bekymringen enda større.

Regjeringen har varslet forslag om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i kommunehelsetjenesten. NSF og flere fagmiljøer har reagert kraftig på dette og advart mot at det kan svekke kvaliteten, pasientsikkerheten og de likeverdige tjenestene i kommunene.

Dette er hinsides bekymringsfullt!

Løsningen på bemanningskrisen kan ikke være å senke kravene til kompetanse. Pasientene i kommunehelsetjenesten blir sykere, behandlingen mer avansert og ansvaret større enn før. Da trenger vi mer fagkompetanse, ikke mindre!

Samtidig vil jeg løfte fram at vi i Nærøysund faktisk er i gang med et viktig omstillingsarbeid. Kommunedirektørens omstillingsprosjekt er et arbeid hvor tillitsvalgte er svært godt involvert, og hvor partssamarbeidet oppleves som reelt og viktig.

Det er avgjørende.

For omstilling lykkes ikke dersom ansatte og tillitsvalgte bare blir informert i etterkant. Skal vi lykkes med framtidas helse- og omsorgstjenester, må vi bygge løsningene sammen.

Gjennom arbeidet med blant annet TØRN, dreiningsplanen og omstillingsprosjektet mener vi at kommunen er i gang med å rigge tjenestene mer bærekraftig for framtida. Det handler om å bruke kompetansen smartere, styrke heltidskultur, skape bedre og robuste fagmiljøer, og organisere tjenestene slik at vi kan møte framtidas behov med de ressursene vi faktisk har.

Men nettopp derfor blir det så viktig at vi ikke samtidig senker ambisjonene for faglighet og kompetanse.

Vi ser også at andre kommuner tør å gjøre konkrete grep for å både rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Enkelte kommuner har blant annet brukt målrettede lønnstiltak, rekrutteringstillegg og bedre turnusordninger for å gjøre det mer attraktivt å bli værende i kommunehelsetjenesten. En kommune innførte for eksempel et eget rekrutteringstillegg for å tiltrekke og beholde helsepersonell, nettopp fordi alternativet var økonomisk ulønnsomt, ustabil innleie og lite bærekraftig.

NSF har også vært tydelig nasjonalt på at kommunene ikke kan si at de mangler sykepleiere uten samtidig å tilby lønn og arbeidsvilkår som faktisk gjør det mulig å rekruttere og beholde folk.

Ansatte i helse og omsorg i Nærøysund strekker seg allerede svært langt. Mange jobber ekstravakter, tar belastende turnuser, flytter ferie og står i høyt arbeidspress over tid for å sikre forsvarlige tjenester.

Da må svaret fra politisk nivå være mer enn at “sånn er det bare”.

Vi må heller spørre:

• Hvordan beholder vi folk?

• Hvordan bygger vi attraktive arbeidsplasser?

• Hvordan sikrer vi faglig kvalitet over tid?

• Hvordan skaper vi bærekraftige tjenester for både ansatte og innbyggere?

Derfor er min tydelige oppfordring til politikerne i Nærøysund:

Ikke gjør høy vikarbruk og svekket kompetanse til den nye normalen. Støtt opp under det omstillingsarbeidet som allerede er i gang, og gi ansatte og ledere rammer som gjør det mulig å lykkes.

Vi trenger politikere som tør å investere i egne ansatte, stabile fagmiljø og kompetansebygging. Kommuner som lykkes framover vil være de som klarer å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse, og ikke de som aksepterer stadig større avhengighet av innleie.

Framtidas helse- og omsorgstjenester bygges ikke på tilfeldige løsninger og kortsiktig brannslukking. De bygges på kompetanse, medvirkning, tillit og ansatte som ønsker å bli værende.