Vi vet at kommunen er økonomisk ute av kurs, det er bare utrolig trist at dette rammer små lokalsamfunn

Hjertesukk fra foreldre i FAU ved Gravvik Oppvekstsenter.

Onsdag 29. mars var ordfører Amund Hellesø og markerte åpning av «nye» Gravvik oppvekstsenter, endelig har man fått samlokalisert barnehage og skole i samme bygget. Dette har vært en kampsak for FAU siden 2016, det ble satt av penger og arbeidet skulle starte i 2018.

Ting lot vente på seg og vi har jobbet jevnt og trutt for å få til dette, det har vært viktig for foreldrene ved oppvekstsenteret, fordi man har sett synergiene dette ville medføre. Blant annet større fagmiljø for ansatte, større fleksibilitet til å kunne hjelpe hverandre og bidra der det trengs på tvers av skole og barnehage, og ikke minst at man sparer driftskostnader og vedlikehold ved å ha drift i ett bygg kontra to.

Splitter ny barnehage, oppussede klasserom og ansatte ved oppvekstsenteret har selv pusset opp personalrommet på dugnad. Når dette endelig sto klart var vi naturlig nok minst like stolt som ansatte ved oppvekstsenteret da ordfører, kommunalsjef for oppvekst og familie, og rådgivere for barnehage var til stede under åpningen. Troen på drift i mange år til var virkelig tilstede, noe også ordfører Hellesø poengterte i sin åpningstale, samt i intervju med Ytringen i etterkant (sitert under).

Det er artig å se hvor flott det har blitt, det betyr mye for både små og store. At det brukes penger i hele kommunen, styrker trua på framtida. Vi vet at det gjenstår litt jobb med ventilasjon og garderober, men det må vi få til. Skolen og barnehagen er hjertet i bygda, og det er avgjørende for Nærøysund kommune å ha en desentralisert skolestruktur, mente Amund Hellesø.

Ordføreren fikk omvisning i bygget, og mente det burde jobbes for å få ferdigstilt de små tingene som skal til for ytterligere trivsel og funksjonalitet.

– Vi må i større grad gjøre ferdig hvert enkelt bygg hvor det er behov for oppgraderinger, og ikke ta deler av forholdene på flere plasser, mente han i dialog med enhetsleder Aunet.

Hellesø la heller ikke skjul på at Gravvik var den skolen som var mest i faresonen da det var snakk om endring av skolestruktur

– Det er godt å vite at avgjørelsen om skolestruktur er tatt, og nå vet vi at det skal være drift her i mange år. Grunnen til den avgjørelsen er vekst i barnefødsler og optimisme i bygda, dere er av de beste i kommunen til å vise fram at det skjer ting i bygda, smilte han.

Så det er med stor sorg, sinne, frustrasjon og oppgitthet vi hørte kommunalsjef for oppvekst og familie fremlegge nedleggelse av Gravvik oppvekstsenter som et kuttforslag på sin tiltaksliste.

Vi vet at kommunen er økonomisk ute av kurs, det er bare utrolig trist at dette rammer små lokalsamfunn, en nærskole som er blitt drevet med nøktern drift, og virkelig hatt budsjettdisiplin.

Her er det snakk om små barn ned i 5 ½ år som vil få en uhorvelig lang reisevei fra 1 trinn. Nå er det et spørsmål om hvor smertegrensen går for våre politikere. Hvor store belastninger er det rimelig å påføre barn i alderen 5½ - 13 år?

Vi anslår opp mot 50 minutter bussing, hver vei og hver dag. Dette utgjør i løpet av et skoleår (190 dager) ca. 317 timer på buss. Opptil 317 timer på buss per skoleår. Godt over 10 000 kilometer. For barn på 5½-13 år.

Tenk litt på dette. En førsteklassing har 18 klokketimer undervisning hver uke. Gjennomsnittlig daglig undervisningstid på 216 minutter vil altså “suppleres” med opptil 100 minutter bussing for de elevene som bor lengst unna. 317 timer på buss hvert skoleår er like mye som undervisningstiden i løpet av 17,6 skoleuker. Den undervisningstiden en førsteklassing slipper å være på skolen hele sommerferien (8 uker), og enda en hel sommerferie (8 uker til), og en hel vinterferie (1 uke) og enda tre planleggingsdager til, den mengden tid skal en førsteklassing fra Gravvik tilbringe i et sete i en buss! Situasjonen er ikke mye bedre for de større elevene. Selv i 5.-7. klasse med 21 timer hver uke, tilsvarer dette undervisningstiden i 15 hele skoleuker. Det er horribelt å i det hele tatt foreslå noe slikt! En annen bekymring vi har er at det vil ikke være noen som har tilsyn med barna på bussen, og som kjent kan bussen være en utrygg arena for noen. Dette er en urimelig byrde, og overhodet ikke barnas beste. Denne byrden vil være et grovt svik mot barna og svært skadelig for bolyst i bygda.

Erfaringer gjort av lærerne ved skolen i dag er at de gangene elevene nå busses til Kolvereid for å ha svømmeundervisning er det en stor belastning og påkjenning for de små, de er kjempesliten etter buss og svømmeundervisning. Dette er EN dag pr uke i et HALVT skoleår. Hvordan skal det være rom for lek, fritidsaktiviteter og lekser i en hektisk hverdag når barna i utgangspunktet er utslitt etter busskjøring?

Vi vet at skolen er god, med dyktige ansatte og et godt psykososialt og pedagogisk miljø. Ungene våre er trygge ved skolen og de lærer det de skal. De har en god psykososial utvikling og de ansatte ved oppvekstsenteret løser sine oppgaver på en utmerket måte.

Ja, det er få elever ved skolen. Men dette hindrer ikke pedagogisk forsvarlig undervisning, og både vennskap på tvers av klassetrinn og det å anerkjenne at barn i forskjellig alder er forskjellige, er en utrolig nyttig lærdom som elevene ved skolen vår får med seg. Dette er sunt og godt for elevene, sammenlignet med å i praksis kun omgås elever på samme alder.

Elevene har en pedagogisk fordel av at elevtallet er så lavt at det blir flere minutter oppmerksomhet fra lærere på hver elev i løpet av skoledagen. Men denne fordelen er ikke i nærheten av å være så stor som byrden elevene vil bli påført dersom skolen legges ned.

Hvordan er Kolvereid skole rustet til å ta imot potensielt 40 nye elever fra henholdsvis Gravvik og Foldereid? Dette vil være en utrygg arena for våre barn, og så lenge barna er utrygge er det lite rom for læring.

De økonomiske problemene i Nærøysund er skapt av voksne, ikke barna. Men konsekvensene av dem forsøker man å påføre barna og deres familier i grendene. Og konsekvenser for barna gir igjen konsekvenser for de voksne, for bolyst og bli-lyst og for muligheten og viljen til å bosette seg i Gravvik.. Men hensynet til barna i seg selv burde være nok til å slå fra seg enhver tanke om å legge ned Gravvik skole. Er dette til barnets beste? Barnets beste skal ifølge FNs barnekonvensjon, artikkel 3 punkt 1 hensyntas. Hvis et vedtak om nedleggelse fattes og barnets beste ikke er tilstrekkelig ivaretatt, vil det kunne være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Og det er ingen tvil om at en nedleggelse av Gravvik Skole vil medføre svært store ulemper og negative konsekvenser for barna og deres familier.

Barnetallet er stadig stigende, noe som er positiv utvikling i bygda og det er derfor viktig for oss at det satses på å opprettholde drift av Gravvik oppvekstsenter (her skole). Dette er med på at Gravvik også er et attraktivt sted for barnefamilier å bosette seg. Vi kan vel konkludere med at de samfunnsmessige konsekvensene vil være store, i form av økt fraflytting, redusert tilflytting og redusert mulighet og vilje til å flytte til Gravvik, og til å bli boende. Konsekvensene her er store!

I kommuneplanens samfunnsdel står følgende:

Gode liv i Nærøysund, det er nettopp det vi ønsker får barna våre. Det er grunnet til at mange av oss har kommet flyttende hjem nettopp til hjemstedet vårt, fordi vi ønsker at barna våre skal vokse opp i et lite og trygt lokalsamfunn. Her får barna følelse av felleskap og tilhørighet, med mulighet for en aktiv fritid, med mange sosiale og aktive møteplasser. Vi opprettholder fritidsaktiviteter for barna våre, her er idrettslag, som tilbyr fotball, frilufts gruppe, friidrett, lysløyperenn på vinteren og ikke minst lagt til rette for 18 merkede turløyper som er flittig brukt av små og store. Det er 4H klubb, aktivt ungdomslag, bedriftsidrettslag i fotball for å nevne noe. Dette er med å bidra til at Gravvik er et attraktivt sted å bo, men vi mener at oppvekstsenteret er essensielt og limet i bygda vår.

En nedleggelse av Gravvik skole vil også være en direkte ofring av livets rett for bygdene til fordel for sentralisering, er Nærøysund kommune tjent med det?

Hva vil redusert bolyst og bli-lyst koste reelle kroner og øre for Nærøysund kommune, i form av reduserte skatteinntekter og rammetilskudd?

Nærøysund kommune har store inntekter av havbruksfond og mye av grunnlaget for havbruksmidler kommer nettopp fra Gravvik grunnet den sterke havbruksnæringen som har vært og fortsatt er i grenda og dette nyter Nærøysund kommune godt av! Dette gir Gravvik store ringvirkninger på å være et levende og bærekraftig lokalsamfunn.

En nedleggelse vil ikke være til barnas, bygdas eller kommunens beste. Vi trenger denne skolen!

Det er urealistisk å spare inn 129 millioner på et år og utarbeide en handlingsplan over 2-3 eller fem år slik at Nærøysund kommune ikke sparer seg selv til fant og blir en fraflyttingskommune i stedet for tilflyttingskommune og ambisjon om +1000.

Noen få forslag til besparelser fra vår side:

• Redusere varaordfører sin stilling til 20%
• Gå igjennom administrasjon, kutte i rådgiverstillinger
• All leie av bygg som ikke er nødvendig kuttes
• Selge kommunale bygg/eiendom man ikke er pliktig til å eie, som f.eks Nærøysund Fyr og Grytbogen
• Ikke bruk av konsulent innleie
• Ny byggevirksomhet settes på pause
• Nøktern energibruk
• Ingen møtemat, kun servering av kaffe til alle politiske møter og administrative møter
• Kutte kantinedrift på rådhusene
• Avskaffe leie av bygg det ikke er behov for
• Reiser, kurs, hotellopphold legges ned på et absolutt minimum
• Redusere bilparken til Nærøysund kommune
• Ser på naturlig frafall i stillinger ved de ulike enhetene helse, skole, teknisk etc.