- Visom kommune har skylda. Vi har svikta.

Ved skolestart i fjor skrev jeg og Bendik Emilsen et innlegg om mobbing. Her ba vi politikerne innstendig ta tak i problemene vi vet finnes ved skolene i kommunen vår, gjerne sammen med oss i ungdomsrådet. I ettertid av dette har det skjedd episoder vi ikke kan tillate oss å overse eller glemme.

Mobbing er ikke noe nytt i Nærøysund. Selv vet jeg av flere som har flyttet langt ved første mulighet, både gjennom videregående skole og høyere utdanning, på grunn av ungdomsmiljøet i Nærøysund. Dette er ungdommer som har opplevd den utestengingen, mobbingen og kommentarene vi ofte overser som et problem. Dette er ungdommer som har følt på at de ikke passer inn i det lille puslespillet Nærøysund kommune er. Det hjelper da lite at ingen voksne oppfatter situasjonen som framspiller seg foran dem, eller enda verre, at barn og unge sier ifra, også ikke blir trodd på av det som skal være trygge voksenpersoner.

På godt valg fordeles det skyld om hvem som kan for situasjonen i Nærøysund. Ikke overraskende at Arbeiderpartiet får skylda, ettersom de sitter som det største posisjonspartiet i Nærøysund. Arbeiderpartiet, sammen med de andre posisjonspartiene har et ansvar om å føre en politikk som skal gjøre det godt for alle å gå på skolene i Nærøysund. Jeg vil påstå at dette også gjelder kommunestyret i sin helhet for øvrig. Allikevel kan ikke vi som innbyggere legge all skylden over på politikerne, for det er ikke politikerne som befinner seg på skolene og fritidsaktivitetene der mobbingen skjer. Politikerne har et ansvar for å legge til rette for hvordan de som jobber med barn og unge skal håndtere mobbingen.

Derfor blir neste problem mangel på praktiserende lærere. Lærerens plass i klasserommet har blitt en helt annen siden mine foreldre gikk på skolen. Respekt er dessverre et fjernt ord når det kommer til elevers forhold til den som skal være klasserommets autoritære rolle. Samtidig er det et faktum at det egentlig ikke er mangel på lærere i det langstrakte landet vårt. Problemet er at det er få praktiserende lærere. Flere slutter på grunn av utfordrende elevatferd. Dette skjer fordi flere foreldre overlater oppdragelse til skolen.

I skoleåret 2022/23 ble 7,3 millioner undervisningstimer utført av lærere uten lærerutdanning. Da har trolig denne læreren mer enn nok med å lære seg sin egen jobb, kontra å fange opp mobbing, utestenging og annet som skjer i skolegården.

Så over til det jeg anser som det største problemet; hvor er foreldrene? Selv om mobbing ofte skjer på skolen, er det foreldrene som har ansvar for oppdragelsen. Ofte tenker jeg at foreldrene til mobbere kan deles inn i to typer: de foreldrene som er fraværende, og de foreldrene som er naive. Så skjønner også jeg at oppdragelse og tilstedeværelse ikke er så svart hvitt som det jeg får det til å virke som.

At det i Nærøysund rettes pekefingre for å fordele skyld synes jeg er forkastelig. Alle er nødt til å løfte litt på teppene å se hva vi har feid under der. For det er ingen enkeltpersoner, institusjoner eller politiske partier som kan for dette. Det er ikke bare politikerne sin feil at disse problemene oppstår. Det er ikke bare lærerne sin feil at dette skjer. Det er ikke bare foreldrene sin feil at barn oppfører seg som de gjør. Dette er et samfunnsproblem. Vi som kommune har skylda. Vi har svikta. Og dette må vi ha selvinnsikt nok til å forstå.

For å være realistisk igjen, så kunne et svært ungt liv gått tapt i Nærøysund for noen dager siden. Nettopp på grunn av at menneskers sønner og døtre bruker tid og energi på å gjøre livet til noen andre helt forferdelig. Da vil jeg påstå at her er det svært mye som foregår under nesa på flere foreldre. Foreldrene må på banen, snakke med barna sine og følge opp tett. Dette er ikke normalt, og det skal heller ikke bli normalen!

Mobbing ved skolene i Nærøysund er ikke noe nytt. Vi må slutte å late som at vi aldri har hørt om dette før. Forskjellen fra tidligere er at det er sjeldent noen løfter det opp og fram og setter det på dagsorden slik det nå er gjort. Nærøysund kommune skal ikke være et sted man flykter fra. Nærøysund kommune skal være en hjemkommune man skal kunne skryte av og være stolt av. Nærøysund skal være et bra sted å vokse opp i, bo i og også bli gammel i. Og for å få til det, er vi først nødt til å begynne med oss selv.