Min barndoms jul på 1960-tallet

Jeg husker ennå kriblinga som oppsto i magen av spenning på hva de mange pakkene under juletreet kunne inneholde. Helst de «harde» pakkene. De myke inneholdt selvsagt mye fint og nyttig, som nye klær, ei lue, et par votter, strikkede ullsokker og mye annet. Pakkene som kom i posten fra onkler og tanter rundt omkring fikk jeg lov å åpne for å ta ut gavepakkene som var inni. Disse ble det mye klemming og risting på og spekulasjoner på hva de inneholdt før de etter hvert kom på plass under juletreet.

Juletrær var «importvarer» på hjemplassen min, Lauvøya. På 1960-tallet var øya nokså snau, og grantrær vokste ikke der ennå da, unntatt i plantefeltene som skoleungene hadde vært med på å plante, men der var det ikke vanlig å hente trær. Derfor ble trær innkjøpt enten på Rørvik, eller fra slektninger som bodde «innpå landet», for eksempel i Ottersøy og på Eidshaug, Måneset eller inne i Nordfjorden. De kom sendende som gods med melkerutebåten, som den gang var M/s «Lekafjord». Så møtte mottakerne opp nede på kaia og dro med seg trærne sine hjem på en kjelke eller spark.

Trærne ble ikke satt på juletrefoten og pyntet før lille julaften, eller så seint som på formiddagen på selve julaften. Den jula jeg kan huske lengst tilbake brukte vi ennå levende lys på treet, men en spesiell hendelse på øya gjorde sitt til at folk kuttet ut de levende lysene og gikk over til elektriske. Hendelsen jeg sikter til var da ei lita jente på et av brukene lengst nord på øya skulle være hjelpsom og overraske foreldrene med at juletreet var ferdig tent da de kom inn fra fjøset hvor de hadde foretatt foring og siste melking av kyrne og var klare til å feire julekvelden. Jenta var ferdig pyntet med ny og fin kjole, men som dessverre var av nylonstoff. Hun hadde funnet ei eske med fyrstikker og begynte å tenne på lysene. Hun tente de nederste og nærmeste lysene først og skulle strekke seg lenger oppover greinene etter hvert da hun kom borti et av de nederste, og dermed antentes nylonkjolen og Poff, sa det, så var hele jenta en eneste fakkel. Kjolen smeltet fast på kroppen hennes og hun fikk store og alvorlige brannskader. Mer eller mindre hele kroppen var anrørt, og under store smerter ble hun ført til Distriktslegen på Rørvik, og derfra videre, så snart det lot seg gjøre, ble hun innlagt på Rikshospitalet i Oslo, hvor hun ble værende i mange måneder. Der fikk hun i flere omganger transplantert hud fra de stedene på kroppen som var minst skadet. Og i flere år fremover ble det nye runder for slike transplantasjoner etter hvert som hun vokste.