– Vi møtes jo nesten bare i begravelser

Lørdag ettermiddag var det klart for årets utgave av solistkonserten. Konferansier Einar Bjørnsønn Overrein la vekt på det sosiale fellesløftet bak arrangementet, og trakk fram et poeng fra initiativtakeren selv.

– Ērika sa det så fint: En ting som er bra med slike konserter, er at det fører musikere sammen og man får flere venner, fortalte Overrein fra scenen.

Da Ērika Jonite startet som ny organist i Nærøy menighet for tre år siden, la hun raskt merke til det rike musikklivet i distriktet. Likevel var det sjelden musikerne fikk anledning til å stå på samme scene.

– Etter at jeg begynte i stillingen som organist her, så jeg hvor utrolig mange dyktige sangere og musikere vi har i distriktet. Men vi møttes jo nesten utelukkende i begravelser. Jeg tenkte at dette måtte vi gjøre noe med; vi måtte finne en anledning til å spille sammen og lage musikk i en annen setting, forteller Jonite.

Et eksperiment

Anledningen bød seg da Kolvereid kirke markerte 150-årsjubileum for to år siden. Sammen med menigheten bestemte Jonite seg for å invitere de lokale kreftene med på en stor felleskonsert.

– Det hele startet egentlig som et rent eksperiment. Vi visste overhodet ikke på forhånd hvordan det kom til å gå eller hvilken respons vi ville få, men det ble en kjempesuksess. Konserten ga så mye mersmak at vi bestemte oss for å gjøre det til en årlig tradisjon, sier hun.

At de lokale kreftene stiller opp med stort engasjement, betyr mye:

– Alle som deltar her, stiller opp helt frivillig. Vi er en gjeng med gode venner og kolleger, forklarer Jonite.

– Jeg ringer bare rundt og spør: «Vil du være med på dette?», og svaret er alltid et rungende ja. Det er et fantastisk samarbeid, opplyser Jonite i pausen på konserten.

Sterk operasanger

Publikum er vant til å se Erika Jonite ved tangentene, men under årets konsert trådte hun også frem som solist og fremførte en operette for en fullsatt kirkesal. Før hun flyttet til distriktet, var hun nemlig en svært aktiv sanger i hjemlandet.

– Da jeg bodde i Latvia, jobbet jeg både som organist og klassisk sanger. I Latvia er det veldig vanlig at kirkeorganister jevnlig setter opp egne klassiske konserter. I hverdagen her blir det naturlig nok mest orgel- og pianospilling, så det var utrolig givende å få synge litt igjen. Det vil jeg veldig gjerne gjøre mer av fremover, forteller Jonite.

På spørsmål om hva hun setter høyest av sangen, pianoet eller orgelet, smiler hun lurt:

– Da jeg var yngre, ville jeg aller helst bli sanger. Faktisk trodde jeg at jeg ikke likte orgel da jeg var liten! Men da jeg først begynte å spille det litt senere i livet, oppdaget jeg hvor fantastisk et instrument det er.

- Samtidig er sangen helt spesiell for meg. Jeg elsker begge deler, og jeg håper det blir mange flere anledninger til både å spille og synge sammen her i distriktet fremover, sier en strålende fornøyd organist.

Samler inn til nytt orgel

Konsertene har i tillegg et viktig formål i bunnen: å styrke kirkenes instrumentpark.

– I fjor samlet vi inn penger til et nytt piano i Kolvereid kirke. I år la vi konserten til Rørvik kirke, og da var det helt opplagt for oss at inntektene skulle gå til innsamlingen for nytt orgel her, forklarer organisten.

Til sammen var det sju organister og kantorer med på konserten. En av dem var kantor Dan "the pianoman" Ramstad, som Overrein muntert kalte han.

Ramstad opplyser at de har startet opp en komité som skal jobbe med å få inn midler til pipeorgel.

– Det var originalt planlagt da kirka ble bygd, men så ble det ikke noe penger til å få ferdig kirka hvis vi hadde noe orgel, så da måtte det bare tas ut midlertidig. Så nå er kanskje tida for å få det på plass. Den ser litt tom og naken ut, forteller Ramstad og peker på den nakne bakveggen.

Håpet er å få instrumentet på plass om ikke altfor mange år, men det krever en solid fellesinnsats.

– Det er et stort prosjekt, så vi er avhengig av gode givere, sier han.

Gjennom konserten kunne publikum vippse et bidrag til orgelkontoen, og kjøp av kaffe med noe attåt gikk til samme formål.

– Et pipeorgel som er tilpassa rommet her, blir kanskje rundt 7 millioner, så det er ikke noe småpenger vi snakker om akkurat. Jeg håper vi får inn litt midler utenom konserter også, forklarer Ramstad.

Allerede om to uker inviteres det til et nytt arrangement i kirkerommet for å samle inn penger. 7. november kommer pianist Ralf Schnell tilbake og har med seg sopran Marina Szudra.

– All inntekt går til orgelet da òg, sier en engasjert Ramstad.

Oppmøtet under helgens konsert ga arrangørene litt drahjelp på veien videre mot målet.

– Det er fantastisk og så hyggelig at folk møtte opp. Det er helt herlig, sier Ramstad og viser til det fullsatte kirkerommet hvor det satt tilhørere i alle aldre.

Programmet bød på en markant sjangerbredde og høy musikalsk kvalitet som spente fra krevende klassiske perler til popballader. Musikerne som var med kom ikke bare fra Nærøysund, men hadde tatt turen blant annet fra Sømna, Bindal, Brønnøysund, Namsos og Høylandet. 

Gåsehud ved bordene

I det rikholdige programmet leverte blant annet Anastasia Koncikovska en sterk fremførelse av Ciss-moll-preludium av Sergej Rachmaninov – et stykke hun lærte allerede som tolvåring i Latvia.

– Jeg vet ikke hva jeg holdt på med som 12-åring, men det var ikke det der, sa konferansier Overrein og nikket anerkjennende til Koncikovska. 

Deretter spilte hun sammen med Ērika Jonīte. Sammen leverte de en lystig sats av Darius Milhauds «Scaramouche», der det firehendige samspillet hørtes lekende lett ut.

Senere sørget Jonīte for tørking av tårer og en lang rungende applaus etter at hun sang  «Nella Fantasia», akkompagnert av pianist Elena Ebbesen fra Brønnøysund, før Dan Øistein Ramstad og Bjørn Endre Buvarp rundet av første avdeling med Billy Joels «Piano Man» – med trekkspill i stedet for munnspill, som ga låten det lille ekstra. Ramstad fikk også æren av å avslutte hele konserten med et mektig og krevende instrumantalnummer på kirkeorgel, hvor han virkelig fikk vise sine evner. 

Tilbakemeldingene etter konserten bar preg av stor begeistring.

– Fantastisk. Rett og slett gåsehud, lød dommen fra en av publikummerne.

Flere i salen lot seg særlig begeistre av det brede musikalske spennet, og trakk fram tolkningen av «Nella Fantasia» og samspillet mellom Lillian Lyngstad og Ingrid Melvold Govasli.

– Men det er veldig mye fint. De må være vidunderbarn de damene som spiller, sa en annen tilhører i pausen tydelig imponert over fremførelsen.

En tredje publikummer mente konserten ga en opplevelse helt utenom det vanlige for kystbyen.

– Mora mi sa at hun trodde ikke hun var på Rørvik. Det var så nytt og spennende, fortalte publikummeren.

På utsiden av kirkeveggene møtte undertegnende en flammende solnedgang som spilte i rødoransje og gull på himmelen  – et mektig syn som sto i fin stil til det varme og storslåtte tonespillet som fylte rommet på innsiden.