Påskefred i "Dødens dal"

Påsken 2024 er tilbakelagt og bare minnene lever.

Jeg liker påsken. Den er mye mindre kravstor enn jula. Det er så mye som skal ordnes til jul. Til påske er det bare å handle inn godis, kanskje et lammelår og noen gule lys (kanskje trenger man ikke det heller, for man har som regel noen liggende fra i fjor), og vipps: man er klar for påske!

Vi tilbringer påsken hovedsakelig på hytta, som av våre sønner kalles «Dødens dal». Ikke mye «Lykkebu» eller «Endeli» her i gården for å si det sånn! Nå er disse sønnene våre blitt så store at de fint er hjemme alene og er såre fornøyd med det. Den eneste vi får med oss nå, er Bulle Rødnes-Øvereng. Han stortrives på hytta. Dog syntes jeg han, likens som sine menneskebrødre, sover altfor lenge og er lite villig til å være ute i godværet. Palmesøndag satt jeg godt plantet i solveggen med ei bok. Øverengen dreiv på med noe (han gjør alltid det på hytta), men skulle inn et ærend. Jeg ba han om å si til Bulle R-Ø at han burde komme ut i finværet. Øverengen så på meg med det blikket som betyr «herrefredhvahunkanfinnepååsi» Bulle kom ikke ut til sin mor, for å si det sånn.