Det lune hjørne:
Plutselig kom det en kar med gipset fot og krykker hoppende ut i gata
Foto: Clker-Free-Vector-Images, Pixabay
Da har vi fått avklart hvem som skal styre kommunen de neste fire årene. Om ikke noen politikere gjør en kuvending under konstitueringa, for det er fortsatt mulig. Noen er skuffet, noen forbannet og andre er selvsagt fornøyde etter showet. Og selv var jeg nesten sannspådd i hva som kunne komme til å skje under forhandlingene. Et langt liv tett på lokalpolitikken har lært meg at avtaler og forsikringer under valgkamp ikke er verdt et øre når posisjonene skal fordeles. Og det er som regel «ferskingene» som får seg en på trynet!
Da jeg så datoen på dagens avis kom jeg på at det er ganske nøyaktig 49 år siden jeg tok sertifikat denne uka. Jeg husker det fordi jeg var ganske sikker på at jeg strøk på oppkjøringa. Bare sju-åtte minutter etter at gubben fra biltilsynet og jeg startet, som kom det plutselig en kar med gipset fot og krykker hoppende ut i gata.
Jeg bråbremset, og sidemannen skallet nesten i frontruta. Han kremtet strengt og ba meg bare kjøre tilbake til stasjonen. Så vi lusket begge inn uten et ord, og jeg satte meg på venterommet og var hundre prosent sikker på at dette hadde gått fryktelig galt. Noen minutter senere kom han imidlertid ut med et rykende ferskt førerkort og roste meg for en utrolig bra reaksjonsevne.