– Vi har gjerne flere ting på gang samtidig

– Vi har gjerne flere ting på gang samtidig, og vi gjør alt i lag, forteller John Ole Breivik i foreningen.

Og nettopp "Foreningen Viking tradisjonshåndtverk" er ny, bare ett par uker gammel. Tidligere har de vært en del av Husflidslaget, men har nå valgt å starte en egen forening.

For karene i snekkerboden er den ukentlige samlingen på Aktivitetshuset, Rørvik, et sosialt lim. Å samles rundt en felles interesse er et viktig tiltak for å komme seg ut av mulig isolasjon og inn i et fellesskap, i stedet for å bare bli sittende i en stol hjemme. Tilbudet er lavterskel, der medlemmene kun betaler et par hundrelapper i året, pluss en liten egenandel til kaffekassen.

Arbeidet krever tålmodighet; norskt trevirke som ask og selje legges i vann og bøyes rundt en form. Etter tørking pusses det og føyes sammen med trelim, før det tilpasses en bunn og behandles med matsikker olje.

Vinterlys og barndomsminner i fyret

Viking tradisjonshåndverk er en del av årets Kreative rute. De gule stolene er nemlig igjen satt ut langs grøftekantene i Nærøysund. I år feirer konseptet 10 år. Bak dørene skjuler det seg et enormt spenn av skaperglede – fra barskt vikinghåndverk som fungerer som medisin mot ensomhet, til lyssterke malerier med panoramautsikt over Nærøysundbrua.

Følger man de gule stolene videre ut mot kysten, endrer uttrykket seg drastisk. Oppe i et lyst atelier, med storslått panoramautsikt mot Nærøysundbrua, finner vi et helt annet miljø. Her holder "fyrkunstgruppen" til, og Ingeborg Bodziach skuer utover landskapet. Hun maler abstrakt, ofte inspirert av vinterfargene, isen og det helt spesielle lyset.

Motivene har dype personlige røtter.

– Jeg husker at jeg gikk på ski fra hytte til hytte med faren min da jeg var 11 år, minnes Ingeborg.

Faren trente soldater til vintermanøver, og den uerfarne 11-åringen ble tatt med på en krevende åttetimers engangstur med egen ryggsekk og sovepose i Sirdalen og Hunnedalen. Selv om turen var en enorm overgang for et barn som inntil da bare hadde gått på små miniski i hagen, satte den utmattende naturopplevelsen dype og positive spor som fortsatt lever videre i de abstrakte landskapene hun maler i dag.

Menneskemøter er også en viktig inspirasjonskilde. Da hun deltok på en høstutstilling i Steinkjer kunstforening, kom hun i snakk med en mann som påsto at han ikke drømte. Ingeborg parerte med at han enten bare ikke hadde klart å tyde dem ennå, eller at han ikke hadde på vekkerklokken for å bråvåkne mens de pågikk.

Kort tid etter møtet malte hun et bilde inspirert av samtalen, som hun ga navnet "Drømmene vi ikke kan se".

Den nye generasjonen og galleridrømmen

I det samme lyse rommet jobber den unge kunstneren Kristin Othelia Karlsen. Mens seniorene i snekkerboden sverger til treverk og Ingeborg maler abstrakte isøder, har Kristin funnet sin helt egen nisje. Hun produserer mye, og motivene hennes er koselige: rever, katter, svaner, hunder, hester og rosa kirsebærblomster.

For Kristin er også et godt arbeidsmiljø viktig. Hun har bevisst valgt bort tradisjonell oljemaling på grunn av giftige stoffer, og bruker i stedet vannbasert akrylmaling for å kunne male fritt uten å måtte kle seg i verneutstyr fra topp til tå.

Og talentet har ikke gått upåaktet hen. Underveis i praten kan Ingeborg overbringe en rykende fersk og uventet beskjed til Kristin: Galleri Krekling på storsenteret i Namsos har lest om henne i avisen, og ønsker nå å stille ut og selge kunsten hennes.

Det er nettopp slike øyeblikk, og slike enorme kontraster, Kreativ rute handler om. Fra barkede never fulle av trelim, til unge penselstrøk i havgapet – Nærøysunds skaperkraft lever i beste velgående.