Potetferien må erstattes

Av de 22 spente førsteklassingene som entret Kolvereid skole for første gang høsten 1963, hadde 12-13 av oss tilhørighet eller tilknytning til et gårdsbruk eller småbruk. Når vi etter hvert ble større, var det sikkert enda flere som deltok aktivt under potetferien på høsten. Potetopptakinga var positivt «barnearbeid». Hvor kan dagens barn og ungdom hente denne erfaringa?

Interessen for ferie- eller sommerjobber blant ungdom har svingt opp gjennom årene. Årsakene er sikkert sammensatte. Fritidstilbudene er betydelig utvidet og tar mye av tida etter skoledagen. Mange barnefamilier har bedre økonomi i dag, og behovet for at barna skal tjene egne penger er mindre. Det moderne samfunn har fjernet mange praktiske gjøremål ungdom tradisjonelt utførte både i by og land. I dag er det for eksempel roboter som klipper plena vi kunne tjene oss noen kroner på i barndommen.

Nå har jeg inntrykk av at det igjen er mer populært blant unge å skaffe seg sommer- eller feriejobb. Kommuner og bedrifter er blitt flinke til å tilrettelegge for dette også. Det er en god trend. Både barn og foreldre bør være glade for at det gis sjanser til å bruke deler av fritida på praktiske gjøremål med inntektsmuligheter. Jeg skal komme tilbake til hvorfor jeg mener denne formen for «barnearbeid» er en bra greie.

Den tradisjonelle potetferien fra skolen om høsten er nå et ord ungdom knapt kjenner. Navnet i dag er høstferie. I takt med at store og små gårder med dyrehold og grønnsaksdyrking har forsvunnet langs alle vegene, så har tradisjonelle fellesaktiviteter for hele gårdbrukerfamilien og mange naboer også gått i glemmeboka. Vi barna som ikke bodde på gård syntes det var stas å delta i høyonna på godværsdagene. Lukta av nyslått gress og smaken av hjemmelaga øl i solsteiken glemmer jeg aldri. I potetonna fikk vi også noen kroner i betaling, og ikke minst kunne vi spørre om å få delta i potetopptakinga på gårder der middagsmaten hadde ekstra godt ry.

Etter hvert gikk det også konkurranse i å skaffe seg finest og best betalt sommerjobb. Utendørs arbeid som maling eller vedlikehold av båter på slippen var gjerne bra betalt. Men en lagerjobb eller butikkarbeid innendørs var heller ikke å forakte om sommeren var kald og våt, selv om lønna var dårligere. Når skolen startet, var det tid til å sammenligne både inntekta og arbeidsforholdene. Og du store verden som en slik sommerjobb styrket både kunnskap, selvfølelse og selvtillit ved siden av at du hadde noen kroner til eget bruk utover vinteren.

Vi har alltid oppfordret egne barn og barnebarn til å søke seg sommerjobber, og de har vært heldige til å få muligheter. Men jeg har også møtt ungdommer som nærmest hånflirer når du spør om de ønsker seg feriejobb. Penger får de av foreldrene og i skoleferien skal de slappe av og nyte opplevelser. Og jo da, noen uker ferie er viktig for å lade batteri, men skolen er da faktisk stengt fra midten av juni til midten av august!

Rundt 1970 besøkte jeg familie på Slemmestad i ferien. På veg dit med bussen, så jeg de søkte etter jordbærplukkere like ved. Jeg fikk låne en sykkel, dro dit og plukket bær nesten ei uke sammen med en masse ungdommer fra området. Et par tiår senere leste jeg i media at det var bortimot helt umulig å få norske ungdommer til å plukke jordbær. Jobben var for tung og dårlig betalt.

Unge i vårt næringsaktive distrikt er faktisk privilegerte nå i dag. Her legges det til rette for mange velorganiserte sommerjobber med renslige og gode arbeidsforhold og bra betaling. Samtidig trenger distriktet arbeidskraft, så dette er en vinn-vinn-situasjon: ungdom får arbeid og arbeidsgiverne får markedsført sine jobbmuligheter på en god måte. Vi har hatt barnebarn fra Trondheim på feriejobb i sjømatnæringa flere år, og de er kjempefornøyde. Positiv omtale er god omdømmebygging.

Poenget mitt med å slå et slag for sommerjobbing er ikke først og fremst det økonomiske, selv om alle unge har godt av å se hvor mamma og pappas inntekter kommer fra. Konfirmasjonsalderen var tradisjonelt en fase for deltakelse i arbeidslivet. Nå varer skolegangen mye lenger. Men kunnskap og erfaring fra ordinært arbeidsliv er en kjempeballast å ha med seg også for skoleungdom. Rutiner, arbeidstid, punktlighet, samarbeid, fellesskap, sosial omgang, lønns- og skatteforhold, kommunikasjon, respekt, arbeidstakerorganisasjon, logistikk, renholdsrutiner; alt dette er gratis kunnskap og opplæring du får med på kjøpet etter at lønnskontoen har fått sin innbetaling.

Jeg vet faktisk ikke om det fortsatt er et fag som heter samfunnsfag i skolene. Men dette er samfunnsfag alle bør få med seg!