Slik kan vi holde nettleien lavest mulig

Norge har et stort behov for å fornye og utvide kapasiteten i strømnettet. Store investeringer vil føre til økt nettleie frem mot 2030. Men både nettselskapene, myndighetene og kundene kan ta grep for å dempe regningen.

Store deler av det norske strømnettet ble bygget på 1960- og 70-tallet og nærmer seg pensjonsalder. I tillegg er det behov for større kapasitet i nettet, når vi skal elektrifisere stadig mer industri og transport. Fortsatt er nær halvparten av energibruken i Norge fossil. I dag står grønne industriprosjekter over hele landet i kø for å få koblet seg på strømnettet.

Nettleien har vært nokså stabil gjennom mange år. Frem mot 2030 vil den trolig øke med 23 prosent i gjennomsnitt for landet, ifølge beregninger fra Reguleringsmyndigheten i NVE. Det skyldes at kostnadene for de store investeringene fordeles på brukerne av strømnettet i et gigantisk spleiselag. Det er imidlertid flere tiltak som kan bidra til å dempe prisveksten.

Kapasiteten må økes både ved utbygging av nytt nett og bedre utnyttelse av det eksisterende strømnettet. De fleste av timene i året er det mye ledig kapasitet i nettet. Nettselskapene tar nå i bruk ny teknologi for å kunne kjøre mer strøm gjennom ledningene. I tillegg lager de løsninger for mer fleksibelt strømforbruk. Slik er det mulig å spare en del investeringer i nye anlegg.

Også myndighetene kan bidra til å holde nettleien nede. Arbeiderpartiet varslet denne uka at de ønsker å fjerne momsen på nettleie. Det er et godt forslag som både vil dempe den totale regningen og jevne ut nettleien mellom regionene i Norge. Det er ikke rimelig at staten skal kreve inn moms på en kostnad som går til å dekke felles infrastruktur. I dag er det ingen moms på bompenger og veiavgift, lav moms på tog- og flybilletter og redusert moms på vann og avløp.

Også strømkundene kan gjøre en innsats for å holde sin egen nettregning lavest mulig. I dag betaler kundene et varierende beløp hver måned etter hvor mye strøm de bruker samtidig på det meste (såkalt kapasitetsledd). Ved å jevne ut strømforbruket, kan du spare noen hundrelapper i nettleie hver måned, og samtidig bidra til bedre utnyttelse av nettet og lavere investeringsbehov.

Det er Statnett og de regionale nettselskapene som sørger for at vi har strøm i kontakten 99,99 prosent av tiden i Norge. Myndighetene bestemmer hvor store inntekter selskapene har lov til å kreve inn fra kundene sine. Selv om nettselskapene har monopol i sine områder, er systemet laget slik at de sammenliknes med hverandre og premieres for å drive mest mulig effektivt.

Når nettselskapet sparer én krone, får kundene opptil halvparten av gevinsten og eierne resten. Dermed har alle parter interesse av å utnytte nettet best mulig og unngå unødvendige kostnader. Hele systemet er bestemt av politikerne våre og designet for å gi forbrukerne en sikrest mulig strømforsyning til en lavest mulig pris. Det er ikke minst viktig i en tid hvor vi må ruste opp nettet både for større forbruk og for å sikre oss mot et nytt trusselbilde.