Åpnet bruktbutikk etter 15 år med shoppingmani

Vi møter Mette Bjørgen Torgersen hjemme på Ofstad. Før vi går inn i det gamle fjøset, kommer forklaringen på hvorfor hun nå har åpnet sin egen bruktbutikk.

– Det ble rett og slett så fullt i huset at jeg måtte få noe av det ut hit. Og det er fortsatt en del igjen inne i huset, altså, sier hun og ler.

– Jeg har hatt shoppingmani i 15 år, men det har avtatt litt nå. Jeg må nesten begynne å selge unna noe av alt det som har samlet seg opp gjennom årene.

Vel innenfor dørene er det ikke vanskelig å forstå hva hun mener.

Hyller og skap bugner av porselen, glass, figurer, bilder og pyntegjenstander i alle tenkelige varianter.

Det ene rommet leder inn til det neste, og overalt er det ting å feste blikket på.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at dette ikke er varer som er kjøpt inn for bruktbutikken.

Alt er resultatet av Mettes mangeårige forkjærlighet for loppemarkeder og bruktbutikker.

Og samlingen er stor nok til å fylle to rom.

– Det er jo ren lykke!

For Mette har jakten på gamle skatter vært en lidenskap i mange år.

Hun har besøkt loppemarkeder og bruktbutikker rundt omkring i Norge, og det har sjelden vært vanskelig å finne noe hun har lyst til å ta med hjem.

– Jeg elsker jo loppemarkeder og bruktbutikker. Ser jeg et loppemarked, har jeg gjerne lyst til å dra innom. Og når jeg først er der, får jeg jo lyst til å handle, forteller hun.

Hun legger ikke skjul på at det ikke alltid har vært like enkelt å begrense seg.

– Det ligger liksom i deg. Den følelsen blir du ikke kvitt.

– Men hva er det egentlig du føler når du kommer over noe du har lyst på? Er det en slags lykkefølelse?

– Ja, det er lykke! svarer hun kontant.

Mye av det hun har kjøpt opp gjennom årene, har tidligere blitt liggende nedpakket i poser og esker. Men nå har hun begynt å bli litt strengere med seg selv.

– Jeg har faktisk blitt litt flinkere til ikke å kjøpe så mye mer. Nå må jeg nesten bli kvitt noe av det jeg allerede har først, sier hun og smiler.

Fra melkerom til bruktbutikk

Løsningen på plassproblemet fant hun og forloveden Petter Ofstad i det gamle fjøset på gården.

Fram til 2014 var det melkekyr her. Etter at melkeproduksjonen ble avviklet, bestemte paret seg etter hvert for å pusse opp deler av bygningen og gi den et nytt bruksområde.

– Vi ble ferdige med renoveringen i fjor. Petter har gjort mye av arbeidet, og panelet på veggene kommer fra egen skog. Det har han både hogd og skåret selv, forteller hun.

Mens Petter disponerer sin del av bygningen til blant annet maskiner og verktøy, har Mette fått sitt eget lille univers på den andre siden.

Og navnet på bruktbutikken er ikke tilfeldig valgt.

– Det første rommet vi kommer inn i, ble kalt Silbua i gamle dager. Det var her melketanken sto, og her de sila melka. Så jeg syntes det passet fint å bruke det navnet på butikken.

Dermed har det gamle fjøset fått nytt liv, og Mette har endelig fått plass til å vise fram tingene som tidligere lå bortgjemt.

Googlet seg gjennom samlingen

Til tross for den imponerende mengden gjenstander er det overraskende ryddig og oversiktlig inne i Silbua.

Tingene står sirlig plassert i hyller og skap, og nesten uansett hvor blikket faller, er det en prislapp å finne.

Det er ingen tilfeldighet.

– Jeg har gått gjennom alt og googlet for å finne ut hva tingene er verdt. Så har jeg lagt meg under prisene jeg har funnet, forteller hun.

Som ivrig loppemarkedsgjenger vet Mette nemlig godt hva hun selv setter pris på når hun er ute på skattejakt.

– Jeg liker ikke når det ikke står priser på ting. Da går jeg bare rundt og lurer på hva det koster, og jeg har ikke lyst til å spørre om alt. Derfor bestemte jeg meg for at her skulle det være priser.

Og selv om hun har brukt mange timer på å undersøke verdien av gjenstandene, er det ikke store fortjenester hun er ute etter.

– Jeg skal jo ikke være dyr. Jeg skal jo bli kvitt litt, ikke sant?

Åpner dørene når folk vil komme

Selv om Silbua nå fremstår som en koselig butikk, påpeker Mette at dette bare er en hobby.

Silbua har foreløpig ingen faste åpningstider, men Mette har opprettet en egen Facebook-side hvor det er mer informasjon å finne.

– Folk kan bare sende meg en melding på Facebook og høre om de kan komme en tur, eller bare kjøre innom og se om jeg er hjemme, sier Mette.