Når alarmen går, åpnes dørene over hele Nordre

- Men om det skulle begynne å brenne på Nordre må vi likevel innom brannstasjonen for å hente klær og biler, ler Andreas Marø.

Når alarmen går

Brannmannskapene har krav om å være klare til utrykning få minutter etter varsling. Som regel tar det ikke mange minuttene før brannbilen er på vei ut av stasjonen.

- Fra alarmen går til vi rykker ut, tar det gjerne fem til sju minutter, sier Andreas Marø.

På spørsmål om de samkjører ved utrykning kommer svaret muntert fra Fred Moen:

- Vi venter alltid på Andreas.

De andre brannkonstablene smiler, og Andreas Marø, som bor rett over veien for Fred Moen, legger til:

- Ja, vi prøver å få til samkjøring når det går.

At mange av mannskapene bor i samme område, kan også ha sine fordeler.

- Det er som regel de som bor på Nordre som kommer først, sier Andreas Marø, til latter fra kameratene i brannvesenet.

Når praten dreier seg inn på hvordan så mange brannkonstabler endte opp som naboer, blir svarene mindre bastante.

Hvordan havnet alle på Nordre?

De ni brannkonstablene er usikre både på hvordan så mange av dem havnet på Nordre, og på hvem som egentlig var der først. Blikkene går frem og tilbake. Ingen kan egentlig forklare hvordan det ble slik, men én ting er de enige om: Ingen har aktivt rekruttert naboene sine verken til Nordre eller til brannvesenet.

- Det er vel mer tilfeldig, sier Harald Frode Øvergård, som flyttet dit i 2015.

- Det er tilfeldig, ja, Jeg var ikke i brannvesenet da vi flytta hit, innrømmer Lasse Røed.

Selv om de omtaler både bosettingen og veien inn i brannvesenet som tilfeldig, viser det seg raskt at naboskapet har spilt en rolle for rekrutteringen.

- Jeg søkte fordi naboene var med, innrømmer Andreas Marø, som har vært med i brannvesenet siden 2019.

Da spørsmålet om hvor lenge Fred Moen har vært i brannvesenet kommer opp, ler Andreas Marø:

- Vi var sikkert ikke født da.

- Jeg har vært i brannvesenet siden 1993, sier Moen.

Ballen kastes tilbake, når neste replikk lyder:

- Da gikk vel du på barneskolen.

Det er tydelig at disse karene kjenner hverandre godt og har en munter tone.

#Rekruttering til brannvesenet

Brannkonstablene forteller om et godt miljø i gruppa, og Kolvereid brannvesen har de siste årene lykkes godt med rekrutteringen. I år har de seks nye aspiranter, blant dem flere kvinner. De er nå oppe i et mannskap på 21.

- Aspirantene har internopplæring før de blir fullverdige medlemmer. Innen to år tar de grunnkurs deltid, sier Marø.

- Man må søke som en vanlig jobb, legger han til.

Marø startet samtidig som Thomas Fallmyr, og de har begge vært med i brannvesenet siden 2019. Thomas Fallmyr startet fordi jobben virket interessant. I dag mener han at det finnes mange gode grunner til å bli brannkonstabel på deltid.

- For det første er det samfunnsnyttig, sier han, og bekrefter at det er en god gjeng.

- Vi kjenner hverandre godt og har det artig sammen, sier Fallmyr.

Fellesskapet kommer opp flere ganger. De beskriver seg som en sammensveiset gjeng, der alvor og humor går hånd i hånd.

- Vi må være det når vi holder på med det vi gjør, legger Fallmyr til.

#Fellesskapet utenfor brannvesenet

Gretha Nordbøe, som også bor på Nordre, men ikke er med i brannvesenet, merker godt at hun har flere brannkonstabler som naboer, som gjerne også tar i et tak for lokalsamfunnet. Et eksempel fikk de da de kom hjem fra ferie.

- Da hadde en av brannmennene klipt plena for oss, forteller hun.

Først da Gretha Nordbøe og ektemannen Sturla begynte å telle opp, ble de klare over hvor mange brannkonstabler som faktisk bor på Nordre. Hun mener det setter sitt preg på nabolaget.

- De er flinke til å stille opp og bidra, og det skaper et godt miljø, sier hun.

Brannkonstablene møtes ikke bare på brannøvelser og utrykninger.

Gjennom året har de blant annet felles trim og de har sommerfest og julebord. Da praten kommer inn på navnet på foreningen, oppstår det en kort diskusjon før Andreas Marø skjærer gjennom:

- Den heter Kolvereid Deltidsbrannvesenets forening, bekrefter han.

- I tillegg legger vi ned en del dugnadsarbeid for å få råd til utstyr som kommunen ikke har økonomi til å kjøpe, sier Marø.

Samler naboene

Nordbøe mener fellesskapet er en viktig grunn til at mange velger å bli boende på Nordre. For flere år siden ble det også etablert en egen velforening på Nordre som samler naboene gjennom året.

- Det er et godt miljø her. Velforeningen betyr mye for naboskapet og fellesskapet. Vi er flere generasjoner som bor her, og aktivitetene gjør at folk møtes på tvers av alder, sier hun.

Hun trekker frem både Nordredagen og den årlige julegrantenningen som eksempler på arrangementer som samler nabolaget.

- Det er alltid noen som stiller opp med bakst og hjelper til. Slike ting skaper samhold.

Nordbøe er ikke i tvil om hva som gjør området spesielt.

- Det er rett og slett en fin plass å bo.

Internkontroll

Med så mange brannfolk samlet på ett sted er det nærliggende å spørre om naboene føler seg ekstra overvåket når det gjelder brannsikkerhet.

- Jeg har fått purring på brannsikkerheten og beskjed om å teste brannstigen, innrømmer Harald Frode Øvergård til latter fra de andre.

Historiene kommer raskt. En gang røk det kraftig hos en av dem etter at han hadde brent impregnert materialer. Ifølge en av brannkonstablene var det da flere som fulgte ekstra godt med på situasjonen.

Etter hvert samler brannkonstablene seg, noe motvillig, til et felles bilde i byggefeltet de bor. Diskusjonen går om hvorvidt hjelmer og masker skal være med.

- Vi må jo være beredt hvis det skjer noe, sier en av dem.

Etter at bildet er tatt, og brannbilene har kjørt tilbake på brannstasjonen, kommer Sturla Nordbøe med sin egen oppsummering av boligfeltet:

- Det er ikke et boligfelt for pyromaner.