-  Det er et veldig alvorlig utviklingstrekk

Nærøysund kommune hadde invitert lag og foreninger til Frivillighetsforum på Kystmuseet Norveg tirsdag kveld.

På agendaen sto blant annet sentrumsplanen for Rørvik, integrering, Friskus og ulike tilskuddsordninger.

Men før selve forumet startet, var det psykisk helse som sto i sentrum.

Professor og psykiater Steinar Krokstad var invitert for å holde foredrag om ABC for god psykisk helse en internasjonal satsing som også er en del av kommunens folkehelsearbeid.

Her viste han hvordan små, enkle grep i hverdagen kan bidra til bedre psykisk helse.

Andrea Nogva, leder for Utvalg for folk i Nærøysund, ønsket velkommen og benyttet anledningen til å takke de frivillige for innsatsen de legger ned.

Hun trakk fram hvordan lag og foreninger skaper møteplasser, mestring og tilhørighet for både barn, ungdom og eldre.

Nogva minnet om kommunens mål om levende lokalsamfunn, men understreket at dette ikke skapes gjennom politiske vedtak alene. Det er de frivillige som sørger for at planene blir til virkelighet.

Små grep kan gjøre en forskjell

Også Krokstad var innom frivillighetens betydning for den psykiske helsa. Gjennom ABC-budskapet oppfordret han folk til å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen og gjøre noe meningsfullt.

Han trakk fram lag og foreninger som viktige møteplasser, og minnet om at små grep i hverdagen kan gjøre en stor forskjell for den psykiske helsa.

Men foredraget handlet også om en langt mer bekymringsfull utvikling.

Krokstad viste til forskning fra HUNT som viser en kraftig økning i rapporterte symptomer på angst og depresjon blant både unge kvinner og menn.

Samtidig har utviklingen vært langt mer positiv blant eldre. Han trakk også fram økende ensomhet som en utfordring.

Hva har egentlig skjedd med den yngre generasjonen? Og kan smarttelefonen være en av årsakene?

Det spurte vi Krokstad om etter foredraget.

– Folk må ta det innover seg

Steinar Krokstad legger ikke skjul på bekymringen når vi møter ham etter foredraget.

Som professor i sosialmedisin ved NTNU, psykiater og tidligere leder for HUNT forskningssenter har han gjennom mange år fulgt utviklingen i befolkningens psykiske helse.

– Det er helt vanvittig. Folk må ta det innover seg. Det er et veldig alvorlig utviklingstrekk, sier Krokstad.

Han peker særlig på perioden fra 2010 til 2020, da psykiske plager blant ungdom og unge voksne økte kraftig.

Krokstad mener smarttelefoner og sosiale medier kan ha spilt en viktig rolle i utviklingen. Men han understreker at dette ikke bare handler om barn og unge.

Teknologien har endret hverdagen og måten vi omgås hverandre på, også blant voksne.

Han forklarer at det er vanskelig å måle konsekvensene av denne samfunnsendringen, nettopp fordi den påvirker oss alle.

Særlig bekymret er han for hva skjermbruken gjør med barnas sosiale utvikling.

– Det ødelegger det utrolig viktige sosiale samspillet som barn trenger.

Han mener skjermbruken går på bekostning av lek, fysisk aktivitet og samvær med andre. Samtidig understreker han at det er vanskelig å måle mobilens påvirkning isolert, fordi teknologien har endret hele samfunnet.

Foreldrene må stå sammen

Men hvorfor er det så vanskelig å begrense barnas mobilbruk?

Krokstad beskriver situasjonen som en kollektiv felle. Når alle andre barn har smarttelefon, blir det vanskelig for enkeltforeldre å si nei.

Han mener derfor at foreldre må samarbeide om å sette grenser, framfor at hver enkelt familie skal stå alene.

På spørsmål om hva som er hans viktigste råd til foreldre, er han klar:

– Nei, stå sammen og ikke gi ungene smarttelefon før de er 16 år. Og gjerne vent lenger.

Og dersom barna trenger en telefon, har han et annet forslag:

– Kjøp en snill telefon.

En enklere telefon uten alle funksjonene til en smarttelefon kan, ifølge Krokstad, være et bedre alternativ.